Eierbeskatning og utflytting i Norge : En kvalitativ studie av eierbeskatningens betydning for skattemessig emigrasjon blant formuende nordmenn og økonomiske konsekvenser av utflytting

Abstract

I denne masterutredningen har vi studert utflyttingstrenden blant formuende nordmenn gjennom en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer. Bakgrunnen for utredningen var å undersøke eierbeskatningens betydning for skattemessig utflytting og de økonomiske konsekvensene utflyttingstrenden har for verdiskapning i norsk næringsliv. Respondentene er delt inn i tre grupper; formuende nordmenn bosatt i Norge, skatteadvokater og samfunnsøkonomer. Utredningen indikerer at dagens eierbeskatning har sentral betydning for formuende nordmenns beslutning om å emigrere. Funnene peker på formuesskatten og dens nåværende virkeområde som den fremste utfordringen knyttet til utflytting i dagens skattesystem. Mer presist fremstår kombinasjonen av skatt på formue og utbytte å ha særlig betydning for utflytting til skattegunstige jurisdiksjoner. Til tross for at formuesskatten synes å ha et viktig politisk formål i skattesystemet, reiser den pågående utflyttingstrenden tvil om skattens reelle bidrag til det norske samfunnet. Våre estimater for utflyttede individer i 2022 og 2023 viser et direkte tap i skatteinntekter fra formuesskatt på om lag 1,45 mrd. kroner, noe som tilsvarer 4,8 % av regjeringen samlede anslag for 2023. Dersom formuesskatten finansieres gjennom utbytte, resulterer dette i et ytterligere tap i skatteinntekter fra utbytteskatt på 0,9 mrd. kroner. I tillegg til et direkte tap i skatteproveny, indikerer funn at utflyttingstrenden kan ha negative konsekvenser for fremtidig verdiskaping i Norge på lengre sikt. Her fremstår risikoen for reduserte investeringer i norsk næringsliv, virkningene på sysselsetting og tap av humankapital som de fremste samfunnsøkonomiske konsekvensene. Et interessant funn er at eierbeskatningen i Norge gjør det krevende å beholde, utvikle og rekruttere humankapital. Dagens eierbeskatning virker særlig krevende for gründere av oppstartsvirksomheter hvor tilgangen på likviditetsmidler er en hindring for å betjene formuesskatt på arbeidende kapital. Utredningen viser videre at regjeringens varslede innføring av skatt på privat konsum i seg selv ikke vil bli en avgjørende faktor for beslutningen om å emigrere. For å motvirke utflyttingstrenden finner vi at en reduksjon i formuesskatt er nødvendig. I denne sammenheng er forslaget om økt selskapsskatt for å innhente tapte skatteinntekter ved en reduksjon i formuesskatt gjennomgående blant respondentene.