Fungerte regjeringens ‘one size fits all’– tilnærming for økonomisk støtte under pandemien? Virkningen av COVID-19-støtteordninger på selskapsstørrelse

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å undersøke og analysere effekten av støtteordningene som ble introdusert i Norge som en respons på Covid-19-pandemien. Spesifikt ønsker vi å analysere forholdet mellom selskapsstørrelse og konkursforekomst, samt evaluere om effekten til støtteordningene varierer med selskapenes størrelse. Dette bidrar til å utforme vår problemstilling: «Effekten av COVID-19-støtteordninger på små og store selskaper: En sammenlignende analyse av økonomisk overlevelse og bruk av støtte». Gjennom tre hypoteser analyserer vi økonomiske ringvirkninger og dynamikkene som preget selskaper under pandemien. Vi benytter regnskap- og foretaksdata fra 2013 til 2022, konkursdata i tidsrommet 2018 til 2022 og offentlig data over kompensasjonsordninger for næringslivet. Innledningsvis foretok vi analyser om hvorvidt små selskaper er mer robuste mot konkurs enn større selskaper (H1). Dette ble nærmere undersøkt ved bruk av SEBRA- og Zscore- modellen, hvor resultatene indikerer at større selskaper har lavere konkursrisiko. Vi finner imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at selskapsstørrelse i seg selv er en avgjørende faktor for konkurs. For å vurdere om støtteordningenes påvirkning på konkurs varierte basert på selskapenes størrelse (H2), benytter vi logistiske regresjoner for å analysere tilskuddenes effekt. I analysen avdekket vi at effekten til støtteordningene varierte avhengig av både selskapets størrelse og tilskuddstypen. Dette peker på viktigheten av en mer skreddersydd tilnærming fra myndighetene når det gjelder økonomisk støtte, for å optimalisere støttens effektivitet for ulike virksomhetstyper. Avslutningsvis undersøker vi sammenhengen mellom utsettelse av skyldige offentlige avgifter og konkursrisiko (H3). Selskaper som benyttet seg av ordningen ble implisitt identifisert uten, offentlige tilgjengelig data, ved å analysere historiske endringer i skyldige offentlige avgifter og økning i årsresultat under pandemien. Vi benytter logistisk regresjon for å undersøke hypotesen, og funnene peker mot at utsatt skattebetaling øker konkursrisikoen mer for små enn for store selskaper.