| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg en viktig periode i den norske dagligvarebransjen, der vi undersøker Lidls forsøk på etablering i Norge og gransker hvorfor de til slutt trakk seg ut. Til tross for at Reitan Gruppen, NorgesGruppen, og Coop i dag dominerer det konsentrerte og mektige dagligvaremarkedet, var det en tid da både Lidl og ICA konkurrerte side om side mot disse nasjonale gigantene. Gjennom en detaljert historisk gjennomgang fra ryktene om Lidls etablering til Reitan Gruppens overtakelse av Lidls butikklokaler og ansatte, avdekker studien nøkkelfaktorer som påvirket Lidls utfordringer og tilbaketrekning mellom 2004 og 2008. Vår kvalitative casestudie benytter Lidl som case for å undersøke problemstillingen. Studien innledes med en gjennomgang av relevant litteratur, som senere blir analysert med tanke på studiens funn. Det empiriske grunnlaget baserer seg på semistrukturerte intervjuer med informanter fra den norske dagligvarebransjen. Resultatene vurderes i lys av tidligere litteratur og forskning, og på denne måten sikrer vi at forskningsspørsmålet blir besvart. Studien avdekker muligheter og hindringer Lidl møtte ved sin etablering i Norge. Våre funn indikerer at både det norske importvernet og vareutvalget Lidl førte var bidragsytere til en utfordrende tilstedeværelse på det norske markedet. Manglende forberedelse fra Lidls side og en strategi om å gå geografisk bredt ut i landet skapte øvrige utfordringer, spesielt av distribusjonshensyn. Dessuten opplevde Lidl vanskeligheter med å tilpasse sitt produktsortiment til norske forhold. Nordmenn viste motvilje mot å eksperimentere med det som ble opplevd som ukjente produkter. Kombinasjonen av disse faktorene gjorde Lidls inntreden vanskelig og mindre vellykket enn forventet. Det tyder på at Lidl til slutt innså at det var mer hensiktsmessig å vokse i andre markeder med mer interessant størrelse og mindre utfordrende geografi, enn å fortsette kampen i det norske markedet. | en_US |
