Sammenhengen mellom boligmarkedet og arbeidsledighet : En analyse av hvordan arbeidsledighet påvirker beslutningen om å leie eller eie bolig
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3132665Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4379]
Sammendrag
I denne masteroppgaven har vi undersøkt hvilken effekt arbeidsledighet har på avveiingen
mellom det å leie eller eie bolig. Fra 2015 til 2021 ble det observert en oppadgående trend i
leieandelen, og tilsvarende nedadgående trend i eierandelen. Likevel er eierlinjen høy i Norge
sammenlignet med andre nordiske land, da norsk boligpolitikk i stor grad vektlegger eierskap
av egen bolig. Det kan være flere variabler som påvirker menneskers valg av boforhold, og
arbeidsledighet et trolig en av dem. Derfor undersøker vi dette nærmere i denne oppgaven.
Gjennom en kvantitativ tilnærming besvares følgende problemstilling:
Hvilken effekt har arbeidsledighet på avveiingen mellom det å leie eller eie bolig?
Datagrunnlaget er hentet fra en offentlig og uavhengig kilde, Statistisk Sentralbyrå. I tillegg
er det hentet data fra Jon H. Fiva, et al. (2023) sitt «Local Government Dataset». Datasettet er
et paneldatasett, og inneholder totalt 2 842 observasjoner på kommunenivå fra 2015 til 2022.
Hovedmodellen er estimert med faste individeffekter, og i selve analysearbeidet er det benyttet
Microsoft Excel, samt statistikkprogrammet R.
Resultatene viser at arbeidsledighet er positivt assosiert med vekst i responsvariabelen,
leie/eie. 1 prosentpoeng økning i arbeidsledighet gir økt predikert verdi av leie/eie-andelen
med 0,274 prosentpoeng. Hovedvariabelen er sterkt statistisk signifikant på 1 prosent
signifikansnivå. Dette betyr at økt arbeidsledighet er assosiert med at flere velger å leie fremfor
å eie boligen de bor i. Dette kan ha sammenheng med at utlånsforskriften stiller krav til
betjeningsevne, gjeldsgrad og belåningsgrad. Uten fast inntekt er det derfor vanskelig å få
innvilget boliglån. I tillegg blir etterspørsel redusert når det er økonomiske nedgangstider og
høy arbeidsledighet. Dette medfører redusert forbruk og kjøpekraft, spesielt for valgfrie kjøp
slik som hus. I en kommune med gjennomsnittlig arbeidsledighet viser imidlertid
analysearbeidet at effekten av økt arbeidsledighet for predikert verdi av responsvariabelen er
forholdsvis lav.