| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er vold og trusler i skolen. Vi har undersøkt hvordan et utvalg skoleansatte beskriver skoleledelsens arbeid med forebygging av vold og trusler fra elever, og hvilken oppfølging ansatte som opplever dette får av skoleledelsen i etterkant.
Problemstillingen vår er formulert slik: Hvordan beskriver skoleansatte ledelsens arbeid med forebygging og oppfølging av vold og trusler fra elever?
For å besvare problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer med ansatte på fem ulike skoler i to kommuner i Vestland fylke.
Studien vår viser at respondentene i større og mindre grad har opplevd vold og trusler fra elever. Et hovedfunn er at respondentene beskriver lite støtte fra nærmeste leder etter slike volds- og trusselhendelser. Noen trekker frem at det er skambelagt å utsettes for vold av barn, og har behov for omsorg og forståelse. Støtten de får fra ledelsen oppleves derimot som tilfeldig og de opplever ikke at de blir tatt på alvor. Studien har også avdekket manglende system for forebygging og oppfølging i form av rutiner og planer, noe som i henhold til arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid (2016, §23 A), er ledelsens ansvar. Videre etterlyser respondentene opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusler i hverdagen sin, og mer samarbeidstid til å jobbe med disse utfordringene. Mens noen uttrykker misnøye med at skoleledelsen prioriterer annet utviklingsarbeid bestemt av kommunen, fremfor å sette av tid til å jobbe med vold og trusler, forsvarer andre ledelsens prioriteringer ved å trekke frem skolenes stramme økonomi. Begrensede økonomiske ressurser kan gjøre det vanskelig for ledelsen å sette inn tiltak som kan gjøre hverdagen til de skoleansatte tryggere.
Oppsummert viser funnene beskrivelser av maktesløshet når det gjelder vold fra elever. Manglende omsorg og støtte fra ledelsen fører i tillegg til manglende tillit til skoleledelsen hos våre respondenter. Ledelsens maktesløshet kan være en mulig årsak til at arbeidet med vold og trusler internt nedprioriteres til fordel for annet utviklingsarbeid.
På bakgrunn av funnene i studien har vi valgt å se på begrepene makt og tillit knyttet til ledelse. Vi drøfter funnene våre i lys av relevant forskning og teori om makt og tillit, før vi avslutningsvis ser på lederrollen i et relasjonelt perspektiv. Det er funn i studien som tyder på at det vi kan kalle tillitsskapende lederpraksiser, herunder distribuerte ledelsesformer som involverer de ansatte, kan føre til høyere tillit til ledelsen, og våre respondenter mener at de ville fått et bedre arbeidsmiljø. | en_US |
