Toppledelsens troverdighet ved kriser : en studie av legitimitetsprosesser ved Åsgard-overskridelsene og Åsta-ulykken

Abstract

I denne avhandlingen settes søkelyset på hvordan symbolske sider ved toppledelsens respons på ulike kriser, påvirker deres legitimitet. Dette undersøkes gjennom to kvalitative case- studier: (1) Statoil i forbindelse med de økonomiske overskridelsene ved Åsgard- prosjektet, og (2) NSB i forbindelse med Åsta-ulykken. Studien belyser spesielt forholdet mellom de krav og forventninger toppledelsen konfronteres med, og hvordan deres tilpassning til og påvirkning av disse, influerer deres legitimitet. Dette er konkretisert i følgende forskingsspørsmål: • Hva er innholdet i kravene og forventningene som rettes mot toppledelsen ved de ulike formene for kriser som studiens case representerer? • Hvordan responderte toppledelsen på kravene og forventningene for å oppnå legitimitet? • I hvilken grad og hvordan påvirker symbolske aspekt ved ledelsens respons på kravene og foreventningene gjennom hva de kommuniserer, deres legitimitet ved kriser? I analysen kombineres teori om impression management og institusjonell teori. Institusjonell teori belyser hvordan legitimitet kan påvirkes gjennom passiv tilpasning til eksterne krav og forventninger. Ledere framstår dermed som symbolske objekter. Impression management- teori forklarer hvordan ledere mer aktivt kan påvirke eksterne aktørers oppfatninger, og dermed også legitimitet. Her framstår ledere som symbolske arkitekter i konstruksjonen av legitimitet. Ved å integrere disse perspektivene i analysen belyses ulike sider ved legitimitetsprosessene som studeres. På bakgrunn av analysen blir det utledes proposisjoner om både situasjonsspesifikke sammenhenger basert på ”within-case-analyse”, og universelle sammenhenger basert på ”across-case-analyse”. Studien avdekker et universelt funn som indikerer at ledere ved å la seg ”rituelt piske” gjennom å utvise ydmykhet og ta selvkritikk, kan styrke sin legitimitet ved ulike kriser. Dette forklares ved at ledere på denne måten responderer på en sosialt konstruert oppfatning av hva deres moralske ansvar for krisen innebærer. På bakgrunn av dette utdypes og predikeres hvordan ulike krisers karakteristika legger føringer for hvilke former for budskap som er mest effektive for å styrke ledelsens legitimitet.