Evaluering av omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i Sør-Troms og nordre Nordland

Abstract

Prinsippene for evalueringen av OMPROV har vært å sammenholde empiriske analyser av gjennomføring og reaksjoner, mot teorier om og erfaringer fra lignende tiltak. Økonomiske indikatorer kan tyde på at omstillingstiltaket var begrunnet. Utviklingen på 90-tallet i verkstedindustrien i Harstad er likevel ikke særlig avvikende fra resten av landet. OMPROV kan vise til stort aktivitetsnivå uten at det ennå er mulig eller forventet at vi kan finne pålitelige indikatorer for regionale eller økonomiske resultater av virksomheten. OMPROV er preget av å ha gjennomgått to ulike faser, den første preget av vekt på direkte støtte til enkeltbedrifter, den andre preget av stor bredde i generelle kompetansetiltak. Mange tiltak har fått en blandet mottakelse, særlig har bruken av konsulenter vært kritisert. Det anbefales at det gjøres tiltak for å sikre at området tilføres stabile kunnskapsressurser. Organiseringen gir store administrasjonskostnader og trekker ledelseskapasitet bort fra sentrale oppgaver. Finansieringsmodellen for OMPROV er lite funksjonell og gir mye sanksjonsmakt til primærkommunene. Det er behov for å finne alternativ finansieringsmodell. Om det geografiske området for OMPROV utvides bør begrunnelsen være hensiktsmessig samarbeid mellom regioner og bedrifter, ikke utvidelser etter kommunegrenser. Videreføring av programmet bør ikke gis kortere tidsrammer enn to år. Om ikke resultater tilsier annet, betraktes disse to årene som en periode for styrt avvikling av programmet.