Endring av profesjonell identitet : helsereformens krav til økonomisk kunnskap blant de medisinske lederne
Abstract
Formålet med denne utredningen er å se nærmere på hvilke konsekvenser innføringen av
helsereformen har hatt for de medisinske ledernes kunnskap om økonomi, samt endringen av
deres profesjonelle identitet. Ved innføringen av helsereformen i 2002 opplevde man en av de
største reformene noen sinne gjennomført i Norge, hvilket medførte store endringer for
hvordan helsesektoren skulle drives. De medisinske lederne ble blant annet stilt overfor helt
nye krav til kompetanse og var nødt til å tilpasse seg for å følge utviklingen.
Del I starter med en kort innledning med bakgrunn for og formål med utredningen. Her legges
det vekt på hvilke endringer og utfordringer den norske helsesektoren sto overfor etter
helsereformen i 2002. Videre redegjøres det for de to spørsmålene som utredningens
problemstilling tar utgangspunkt i. Utredningens problemstilling er som følger:
”Hvordan har norske medisinske ledere tilegnet seg kunnskap om
bedriftsøkonomiske prinsipper, med fokus på kapitalkostnader, og hvordan har
dette endret deres profesjonelle identitet?”
Avslutningsvis i denne delen diskuteres det først hvilke avgrensninger som er gjort grunnet
utredningens begrensede omfang, før det gis en kort presentasjon av utredningens videre
struktur og oppbygning.
Under del II av utredningen blir det teoretiske rammeverket presentert. Dette kapittelet
behandler først resultatene fra tidligere forskning, før fokuset rettes mot utviklingen av
offentlig sektor generelt og den norske helsesektoren spesielt. New Public Management
(NPM) introduseres som et viktig begrep. Videre følger en gjennomgang av begrepet
kapitalkostnader, med en hovedvekt på avskrivninger. Til slutt ses det nærmere på teori
knyttet til profesjonell identitet. Det teoretiske rammeverket som presenteres blir så
sammenfattet i en figur. Denne figuren viser hvordan helsesektoren har endret seg. Nå stilles
det større krav til kunnskap om økonomi enn tidligere, noe som kan ha påvirket de medisinske
ledernes profesjonelle identitet. Figuren brukes videre som utgangspunkt for analysedelen.
Del III av utredningen tar for seg metoden som er benyttet for å belyse utredningens
problemstilling. Her gjøres det rede for hvilke metoder som ble anvendt før, under og etter
9
innhentingen av data, og hvorfor disse metodene benyttes. Videre argumenteres det for
hvorfor Helse Bergen HF og Ullevål Universitetssykehus HF (UUS) ble valgt ut som
studieobjekter, og hva som hadde innvirkning på valg av informanter. Delen avsluttes med en
forklaring av hvordan data ble samlet inn ved hjelp av intervjuer, hvordan intervjuguidene ble
bygd opp, samt en evaluering av de metodene som er benyttet.
Del IV er inndelt i fire kapitler. Det første kapittelet i denne delen, kapittel 4, gir en
gjennomgang av hvordan strukturen på analysedelen er lagt opp. Kapittel 5 starter med en
kort presentasjon av Helse Vest RHF og Helse Bergen HF. Videre tar dette kapittelet sikte på
å analysere de medisinske ledernes kunnskap om økonomi generelt og kapitalkostnader
spesielt. I tillegg analyseres det hvorvidt det har skjedd en endring av den profesjonelle
identiteten på bakgrunn av denne kunnskapen. Kapittelet avrundes så med en oppsummering
av resultatene fra analysen. I kapittel 6 gjennomføres en tilsvarende presentasjon av Helse Øst
RHF og Ullevål Universitetssykehus HF, hvorpå UUS blir analysert. Delen avsluttes så med
kapittel 7, hvor det foretas en sammenligning av de to helseforetakene.
Del V er utredningens siste del. Her konkluderes det på bakgrunn av analysen. Det
konkluderes her med at de medisinske lederne har økt sin kunnskap om økonomi. Dette er noe
som hovedsaklig har skjedd gjennom den tette kontakten de har med controllerne. Det viser
seg at kunnskapsøkningen har vært større ved Helse Bergen, hvor koblingen mellom
medisinsk leder og controller er tettere enn hva den er ved UUS. Utredningen slår også fast at
det har skjedd en endring av de medisinske ledernes profesjonelle identitet. Rollen som
økonomikunnskapen nå spiller for de medisinske lederne, sammen med et ønske om mer
økonomisk informasjon, er med på å underbygge dette. Resultatene blir så diskutert og
validert før det avslutningsvis gis forslag til videre forskning.