Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDalland, Håkon Tuv
dc.contributor.authorSørngård, Knut
dc.date.accessioned2007-07-05T10:29:18Z
dc.date.available2007-07-05T10:29:18Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/167843
dc.description.abstractFormålet med denne utredningen er å se nærmere på hvilke konsekvenser innføringen av helsereformen har hatt for de medisinske ledernes kunnskap om økonomi, samt endringen av deres profesjonelle identitet. Ved innføringen av helsereformen i 2002 opplevde man en av de største reformene noen sinne gjennomført i Norge, hvilket medførte store endringer for hvordan helsesektoren skulle drives. De medisinske lederne ble blant annet stilt overfor helt nye krav til kompetanse og var nødt til å tilpasse seg for å følge utviklingen. Del I starter med en kort innledning med bakgrunn for og formål med utredningen. Her legges det vekt på hvilke endringer og utfordringer den norske helsesektoren sto overfor etter helsereformen i 2002. Videre redegjøres det for de to spørsmålene som utredningens problemstilling tar utgangspunkt i. Utredningens problemstilling er som følger: ”Hvordan har norske medisinske ledere tilegnet seg kunnskap om bedriftsøkonomiske prinsipper, med fokus på kapitalkostnader, og hvordan har dette endret deres profesjonelle identitet?” Avslutningsvis i denne delen diskuteres det først hvilke avgrensninger som er gjort grunnet utredningens begrensede omfang, før det gis en kort presentasjon av utredningens videre struktur og oppbygning. Under del II av utredningen blir det teoretiske rammeverket presentert. Dette kapittelet behandler først resultatene fra tidligere forskning, før fokuset rettes mot utviklingen av offentlig sektor generelt og den norske helsesektoren spesielt. New Public Management (NPM) introduseres som et viktig begrep. Videre følger en gjennomgang av begrepet kapitalkostnader, med en hovedvekt på avskrivninger. Til slutt ses det nærmere på teori knyttet til profesjonell identitet. Det teoretiske rammeverket som presenteres blir så sammenfattet i en figur. Denne figuren viser hvordan helsesektoren har endret seg. Nå stilles det større krav til kunnskap om økonomi enn tidligere, noe som kan ha påvirket de medisinske ledernes profesjonelle identitet. Figuren brukes videre som utgangspunkt for analysedelen. Del III av utredningen tar for seg metoden som er benyttet for å belyse utredningens problemstilling. Her gjøres det rede for hvilke metoder som ble anvendt før, under og etter 9 innhentingen av data, og hvorfor disse metodene benyttes. Videre argumenteres det for hvorfor Helse Bergen HF og Ullevål Universitetssykehus HF (UUS) ble valgt ut som studieobjekter, og hva som hadde innvirkning på valg av informanter. Delen avsluttes med en forklaring av hvordan data ble samlet inn ved hjelp av intervjuer, hvordan intervjuguidene ble bygd opp, samt en evaluering av de metodene som er benyttet. Del IV er inndelt i fire kapitler. Det første kapittelet i denne delen, kapittel 4, gir en gjennomgang av hvordan strukturen på analysedelen er lagt opp. Kapittel 5 starter med en kort presentasjon av Helse Vest RHF og Helse Bergen HF. Videre tar dette kapittelet sikte på å analysere de medisinske ledernes kunnskap om økonomi generelt og kapitalkostnader spesielt. I tillegg analyseres det hvorvidt det har skjedd en endring av den profesjonelle identiteten på bakgrunn av denne kunnskapen. Kapittelet avrundes så med en oppsummering av resultatene fra analysen. I kapittel 6 gjennomføres en tilsvarende presentasjon av Helse Øst RHF og Ullevål Universitetssykehus HF, hvorpå UUS blir analysert. Delen avsluttes så med kapittel 7, hvor det foretas en sammenligning av de to helseforetakene. Del V er utredningens siste del. Her konkluderes det på bakgrunn av analysen. Det konkluderes her med at de medisinske lederne har økt sin kunnskap om økonomi. Dette er noe som hovedsaklig har skjedd gjennom den tette kontakten de har med controllerne. Det viser seg at kunnskapsøkningen har vært større ved Helse Bergen, hvor koblingen mellom medisinsk leder og controller er tettere enn hva den er ved UUS. Utredningen slår også fast at det har skjedd en endring av de medisinske ledernes profesjonelle identitet. Rollen som økonomikunnskapen nå spiller for de medisinske lederne, sammen med et ønske om mer økonomisk informasjon, er med på å underbygge dette. Resultatene blir så diskutert og validert før det avslutningsvis gis forslag til videre forskning.en
dc.language.isonoben
dc.subjectøkonomisk styringen
dc.titleEndring av profesjonell identitet : helsereformens krav til økonomisk kunnskap blant de medisinske lederneen
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel