• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Fleksibel inflasjonsstyring i Norge : hvor godt har det fungert?

Malmo, Astrid Eri; Sjoner, Mari Menne
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Sjoner og Malmo 2009.pdf (2.150Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/168221
Date
2009
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4657]
Abstract
I denne oppgaven stiller vi spørsmålstegn ved pengepolitikken som er ført her i landet siden

mars 2001, fleksibel inflasjonsstyring. Vi ønsker å finne svar på hvor godt det faktisk har

fungert. For å si noe om dette har vi blant annet analysert konjunktur- og

konsumprisutviklingen. Moderne nykeynesiansk teori, som er rammeverket for Norges Banks

stabiliseringspolitikk legger til rette for stabilisering av fluktuasjoner på etterspørselssiden. Vi

finner derimot, i likhet med Grytten og Hunnes (2009) at den norske økonomien ser i

hovedsak ut til å bli forstyrret av forhold på tilbudssiden. Det betyr at sentralbanken må gjøre

en avveining mellom å legge vekt på inflasjon eller produksjon i sin rentesetting. Dermed kan

vi hevde at utgangspunktet for stabiliseringspolitikken er svekket. Vi sammenligner

variasjonen i rentene, valutakurser og konsumpriser. Våre resultat gir høyere svingninger

under fleksibel inflasjonsstyring sammenlignet med tidligere regimer. Dette kan være uheldig

med tanke på de to sentrale forutsetningene som ligger til grunn for at fleksibel

inflasjonsstyring. Den ene er at aktørene har rasjonelle forventninger og den andre at

sentralbanken har full tillit fra aktørene i markedet. Vi har analysert sentralbankens

rentesetting mot enkle renteregler, og det ser ut til at sentralbanken handler med et lite

tidsetterslep i forhold til hva de mekaniske reglene tiliser. Kanskje har ikke sentralbanken nok

informasjon om den faktiske utviklingen i økonomien på det tidspunktet renta blir satt. Vi

foreslår videre forskning på pengemengdevekst som en indikator på press i økonomien. Da vi

finner at det har vært stor opplåsning i pengemengden både før dagens krise og

høykonjunkturen i 2000.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit