Fleksibel inflasjonsstyring i Norge : hvor godt har det fungert?

Abstract

I denne oppgaven stiller vi spørsmålstegn ved pengepolitikken som er ført her i landet siden mars 2001, fleksibel inflasjonsstyring. Vi ønsker å finne svar på hvor godt det faktisk har fungert. For å si noe om dette har vi blant annet analysert konjunktur- og konsumprisutviklingen. Moderne nykeynesiansk teori, som er rammeverket for Norges Banks stabiliseringspolitikk legger til rette for stabilisering av fluktuasjoner på etterspørselssiden. Vi finner derimot, i likhet med Grytten og Hunnes (2009) at den norske økonomien ser i hovedsak ut til å bli forstyrret av forhold på tilbudssiden. Det betyr at sentralbanken må gjøre en avveining mellom å legge vekt på inflasjon eller produksjon i sin rentesetting. Dermed kan vi hevde at utgangspunktet for stabiliseringspolitikken er svekket. Vi sammenligner variasjonen i rentene, valutakurser og konsumpriser. Våre resultat gir høyere svingninger under fleksibel inflasjonsstyring sammenlignet med tidligere regimer. Dette kan være uheldig med tanke på de to sentrale forutsetningene som ligger til grunn for at fleksibel inflasjonsstyring. Den ene er at aktørene har rasjonelle forventninger og den andre at sentralbanken har full tillit fra aktørene i markedet. Vi har analysert sentralbankens rentesetting mot enkle renteregler, og det ser ut til at sentralbanken handler med et lite tidsetterslep i forhold til hva de mekaniske reglene tiliser. Kanskje har ikke sentralbanken nok informasjon om den faktiske utviklingen i økonomien på det tidspunktet renta blir satt. Vi foreslår videre forskning på pengemengdevekst som en indikator på press i økonomien. Da vi finner at det har vært stor opplåsning i pengemengden både før dagens krise og høykonjunkturen i 2000.