Hvordan håndterer norske kraftselskaper og sjømateksportører valutarisiko? : en empirisk undersøkelse
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/168709Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
Formålet med denne utredningen er å finne ut hvordan kraftselskaper og sjømateksportører håndterer valutarisiko. Vi har fokusert på transaksjonsrisiko og spesielt risiko knyttet til inntekter i utenlandsk valuta da dette ofte er tilfellet for norske selskaper. For å finne ut av dette har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant norske kraftselskaper og sjømateksportører som begge er bransjer med store nettoinntekter i utenlandsk valuta. Vi har presentert teori som er nødvendig for at leseren skal forstå analysen fullt ut. For å oppnå dette har vi valgt å fokusere på mange temaer der teori om valuta, valutarisiko og valutasikringsprodukter står sentralt. I hvilken grad vi har gått i dybden på hvert enkelt tema har vært avgjørelser basert på hvor mye som skal til for at leseren skal få den nødvendige forståelse.
Vi har valgt en kvantitativ metode fordi vi ønsker å kunne si noe generelt om hvordan selskapene i bransjene vi har valgt håndterer valutarisiko. Dette har vi gjennomført ved å benytte en elektronisk spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 235 selskaper via Questback. Av disse fikk vi 82 respondenter, noe som gir en svargrad på 35 %. Respondentene er jevnt fordelt mellom de valgte bransjene. Selskapene i undersøkelsen har stor spredning i omsetning og blant respondentene er det mange små og mellomstore selskaper.
I analysedelen har vi presentert resultatene fra undersøkelsen ved å bruke analyseverktøy som krysstabeller, gruppegjennomsnitt og regresjonsanalyse. Videre har vi sammenliknet resultatene med tidligere undersøkelser og prøvd å finne forklaringer på funnene. Resultatene viser at norske kraftselskaper og sjømateksportører i stor grad sikrer seg mot valutarisiko, men at selskaper i de to bransjene har litt ulik metode og motivasjon for sikringen. Respondentene viser at de har et bevisst forhold til valutarisiko, men vi ser at selskaper i de to bransjene har litt ulik metode og motivasjon for sikringen. For å ta et eksempel er det å spekulere i valutakursendringer en viktigere motivasjonsfaktor for sjømateksportørene enn for kraftselskapene. Ved siden av i hvilken grad selskapene sikrer seg mot valutarisiko er det nettopp dette med motivasjon for valutasikring som gjør denne utredningen verdt å lese.