Prosjektanalyse av aluminiumsindustri : kan vi forvente nyinvesteringer i Norge?

Abstract

I denne utredningen har vi funnet at det med dagens rammebetingelser ikke er lønnsomt å investere i et nytt aluminiumsverk i Norge. Gitt våre forutsetninger, vil en investor tape 308 millioner dollar på å investere i et slikt prosjekt i 2012. Tilsvarende viser våre beregninger at et identisk prosjekt i Midtøsten gir en positiv nåverdi på 1.268 millioner dollar. De viktigste forskjellene mellom rammebetingelsene i Midtøsten og Norge er: (1) lavere kraftpris, (2) lavere selskapsskattesats, (3) høyere avskrivningssats på aluminiumsverk, og (4) lavere arbeidskraftkostnader. Gitt at styret i et selskap ønsker høyest mulig avkastning på eiernes kapital, vil de plassere et nytt aluminiumsverk der kostnadene er lavest og de institusjonelle betingelsene er mest gunstig. Derfor spiller myndighetene en viktig rolle dersom det skal legges bedre til rette for at norsk aluminiumsindustri skal bygge ut ny kapasitet i Norge. Myndighetene har direkte eller indirekte påvirkningskraft på alle de fire rammebetingelsene som gjør investering i Norge mindre attraktivt enn i Midtøsten. For eksempel betyr økt avskrivningssats fra fire til 20 prosent alene at prosjektet vi analyserer får 135 millioner dollar i økt nåverdi. Gjennom utredningen har vi også undersøkt prisdriverne i det norske kraftmarkedet. Våre beregninger viser at en endring på ett øre i kraftprisen, endrer nåverdien av investeringsprosjektet i Norge med 63 millioner dollar. Europeiske CO2-avgifter utgjør omtrent ni øre/kWh når kvoteprisen på CO2 er 15 euro. Målt i nåverdi på prosjektet utgjør økte kraftpriser som følge av CO2-prising dermed omtrent 550 millioner dollar. At CO2-kvoter øker kraftprisene i Norge er et paradoks ettersom nesten all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft eller andre fornybare kilder, og at disse ikke slipper ut et eneste tonn CO2. Innføring av et statlig regime for CO2-kompensasjon vil således være spesielt viktig for industri som konkurrerer i et globalt marked. Historisk har kraftintensiv industri hatt gode rammebetingelser i Norge. Dette har bidratt til at fagmiljøene i Norge er blant de fremste i verden når det kommer til forskning og utvikling innen metallurgi. Dersom rammebetingelsene for industrien i Norge endres til det bedre, vil dette åpne for at denne kompetansen ivaretas og videreutvikles. Her spiller altså norske myndigheter en viktig rolle.