| dc.description.abstract | I denne utredningen ser vi på hvordan Norge har blitt påvirket av finanskrisen som
har rammet verdensøkonomien i 2007-2009. For å avdekke årsakene til finanskrisen
har vi utført en empirisk analyse av konjunkturer, kredittmarkedet, boligmarkedet og
aksjemarkedet. Som rammeverk har vi benyttet oss av etablert kriseteori av Hyman
Minsky og Charles P. Kindleberger. I tillegg har vi tatt i bruk statistiske metoder som
HP-filter og P/E-analyse.
Oppgaven består av fem kapitler. Kapittel 1 er en innledning til oppgaven, hvor vi
fremlegger problemstilling, avgrensninger og angrepsmåte for denne utredningen.
Videre vil vi i kapittel 2 presentere den teorien vi finner relevant for vår oppgave. I
kapittel 3 beskriver vi hendelsesforløpet forut for og under selve krisen. Denne
empirien er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, hovedsakelig fra Statistisk
Sentralbyrå og Norges Bank. Kapittel 4 inneholder vår analyse av årsaker til
finanskrisen, der vi knytter dette opp i mot kriseteori. Til slutt i kapittel 5 presenterer vi
våre konklusjoner basert på analysen.
Ut i fra de empiriske dataene vi har sett på, er det tydelig at årsaker til finansuroen i
Norge har bygget seg opp i løpet av en lang periode med gode tider. Økonomien har
vært preget av høykonjunktur, lav rente, økt kredittopptak og høy vekst i både boligog
aksjemarkedet. Dette førte til slutt til en overoppheting som ikke kunne være
holdbar på lang sikt. Effekten av subprime-lånene i USA spredte seg til en
internasjonal uro i finansmarkedene. Dette påvirket også Norge, men det gjenstår å
se hvor stor betydning denne effekten vil få på sikt. Hittil har norsk økonomi klart seg
bra i forhold til mange andre land, og vi kan derfor ikke konkludere med at det er
finanskrise i Norge per i dag. Norges Bank har, sammen med Regjering og Storting,
iverksatt en rekke tiltak for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen
på norsk økonomi. Det er imidlertid for tidlig å si om tiltakene vil ha den ønskede
effekten. | en |
