Sektoriell konjunkturømfintlighet i det norske arbeidsmarkedet : en empirisk analyse av sammenhengen mellom aggregert produksjon og bransjespesifikk sysselsetting
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/169211Utgivelsesdato
2009Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
Målsetningen for denne utredningen har vært å belyse bransjemessige ulikheter i norsk arbeidsliv vedrørende konjunkturfølsomhet. I den teoretiske delen redegjør vi for mulige opphav til disse forskjellene, samt presenterer relevant konjunkturteori. I den empiriske tilnærmingen ser vi på samvariasjonen mellom realøkonomien og sysselsetting i ulike deler av norsk næringsliv. Til dette benyttes aggregert BNP for fastlands Norge og antall utførte timeverk for 12 ulike enkelt-næringer. Sammenligningen tar utgangspunkt i en dekomponering av de aktuelle tidsseriene, der sykelkomponenten benyttes til å anslå næringsspesifikke konjunkturegenskaper. Analysen baserer seg på data for nyere norsk økonomi, hentet fra perioden 1978 til 2008.
Resultatene viser en gjennomgående høy korrelasjon mellom sysselsetting og konjunkturutvikling. Vi finner imidlertid store forskjeller mellom næringer med hensyn til når den sterkeste korrelasjonen inntreffer. Industri, varehandel og hotell og restaurant viser den mest sammenfallende utviklingen med BNP, mens offentlig sektor og helse og sosialtjenester har en langt mer etterslepende tendens. Med hensyn til hvilke næringer som svinger mest ved konjunkturendring finner vi at bygg og anleggssektoren har høyest volatilitet. Samlet sett finner vi tydelige skiller mellom offentlig og privat sektor, og mellom skjermet og konkurranseutsatt virksomhet. For å måle bransjespesifikk treghet i arbeidsmarkedet har vi avslutningsvis gjort en tilnærming til estimeringen av Okuns koeffisient. Resultatene viser at sammenhengen i Okuns lov holder på aggregert nivå for total Norge, men at koeffisientene gir lite verdifull informasjon når det benyttes en bransjemessig tilnærming.