Relativ aksjeavkastning : endringer og trender i markedsaktørenes relative aksjepreferanser
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/169429Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
Utredningen undersøker egenskaper ved børsnoterte aksjeselskaper i det amerikanske aksjemarkedet, og tar utgangspunkt i "The Adaptive Markets Hypothesis", som er en ny versjon av effisiensteorien som bygger på prinsipper fra evolusjonslære (Lo, 2004, 2005).
Formålet med utredningen er for det første å bruke en aksjeprisingsmodell med 53 forklarende variabler til å undersøke hvilke bedrifts- og aksjekarakteristikker som kjennetegner aksjer som i forhold til hverandre har hatt relativt høy og relativt lav aksjeavkastning under ulike markedsforhold i det amerikanske aksjemarkedet. Og for det andre er formålet å finne ut i hvilken grad aksjeprisingsmodellen som baserer seg på historiske avkastningsforskjeller mellom ulike aksjer, kan utnyttes til å forutsi hvilke aksjer som i forhold til hverandre vil få relativt høy og relativt lav fremtidig aksjeavkastning. Modellens forklarende variabler er knyttet til risiko, likviditet, prisnivå, vekstpotensial, prishistorikk og sektortilhørighet. Hensikten er å undersøke om en kan utnytte informasjon om relativ historisk aksjeavkastning til å finne støtte for en evolusjonsbasert forklaring på endringer og trender i investorers aksjepreferanser.
Utredningen undersøker om det innenfor ni forskjellige treårsperioder finnes signifikante tegn til evolusjon med hensyn på hvilke bedrifts- og aksjekarakteristikker som kjennetegner aksjer som i forhold til hverandre har hatt relativt høy og relativt lav aksjeavkastning innenfor de ni forskjellige treårsperiodene. Analysene viser at en finner perioder der signifikante likviditetsfaktorer, prisnivåfaktorer og vekstpotensialfaktorer viser tegn til evolusjon ved at de samme forklarende variablene skifter fortegn fra en treårsperiode til en annen innenfor et signifikansnivå på 5 % eller 10 %.
Basert på kjent informasjon for investorer på slutten av hver måned, ble aksjeprisingsmodellens avkastningsforventninger brukt til å rangere aksjene i investeringsuniverset inn i ti likevektede desilporteføljer der desil 10 hadde den høyeste forventningen. Realisert avkastning for de likevektede desilporteføljene ble så beregnet for hver måned, hvorpå avkastningen til de ti desilporteføljene ble analysert med ulike prestasjonsmål gjennom hele studieperiodens 25 år. Disse prestasjonsmålene ble brukt som mål på modellens evne til å forutsi ulike aksjeselskapers avkastning. Informasjonsratene viste blant annet at desilporteføljene med høy signifikans kunne forklare de risikojusterte avkastningsforskjellene mellom desilporteføljene.