Kapitalstruktur i norske eiendomsselskaper : kan Trade-off theory og Pecking order theory forklare observert kapitalstruktur i norske eiendomsselskaper?

Abstract

Denne utredningen undersøker om Trade-off theory og Pecking order theory kan forklare observert kapitalstruktur i norske eiendomsselskaper. Innledningsvis presenteres en gjennomgang av relevant teori og empiriske undersøkelser på området. På bakgrunn av dette velges syv uavhengige variabler: lønnsomhet, variasjon i lønnsomhet, selskapsstørrelse, forventet vekst, andel varige driftsmidler, andel likvide omløpsmidler og gjeldskostnad. Disse testes mot den avhengige variabelen i modellen, gjeldsandel. I den empiriske analysen benyttes deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse med tverrsnittsdata. Utvalget består av 377 norske eiendomsselskaper, og analysen tar utgangspunkt i regnskapsdata fra 2010. Vi finner en positiv sammenheng mellom lønnsomhet og gjeldsandel i utvalget. Denne sammenhengen er i tråd med forventninger ut ifra Trade-off theory. Videre finner vi en positiv sammenheng mellom gjeldsandel og andel varige driftsmidler, noe som er i henhold til forventninger både med utgangspunkt i Trade-off theory og Pecking order theory. Sammenhengen mellom gjeldsandel og andel likvide omløpsmidler er negativ i utvalget. Dette stemmer overens med forventingene ut ifra Pecking order theory. Når det gjelder gjeldskostnad, finner vi en sterk, positiv sammenheng med gjeldsandel. Det er god grunn til å anta at dette skyldes at høy gjeldsandel fører til økt gjeldskostnad. Konklusjonen er at ingen av teoriene forklarer resultatene bedre enn den andre, men at de samlet kan gi nyttige forklaringer på observerte sammenhenger. Etter å ha presentert resultatene fra analysen, gjennomføres det mot slutten av utredningen statistiske tester av forutsetningene for modellen. Forutsetningene for normalitet og linearitet oppfylles, mens forutsetningen om fravær av multikollinearitet oppfylles i tilfredsstillende grad. Vi finner innslag av ikke-lineær heteroskedastisitet, men på bakgrunn av en alternativ modell med robuste standardfeil konkluderes det med at forutsetningen likevel er tilfredsstilt. For å øke modellens robusthet utføres en rekke justeringer av variabler og utvalgskriterier. Vi finner ingen betydelige endringer som følge av dette, og konkluderer med at modellen er tilfredsstillende robust.