Norske renteprognosers treffsikkerhet : En empirisk evaluering av perioden 2002-2012

Abstract

denne oppgaven har vi analysert norske institusjoners renteprognoser i perioden 2000-2012. Vi har analysert offentlige prognoseaktører ved Norges Bank og SSB og fire av bankene i Nibor-panelet. Prediksjonsevnen til disse aktørene blir sammenlignet med den naive regelen om at renten følger en random walk. Vi har også rangert bankene etter treffsikkerhet. Til slutt gjør vi en dyptgående analyse av bankenes prognoser for 3-måneders pengemarkedsrente. For å få til dette har vi estimert en modell som å lager prognoser basert på observerte FRA-renter i markedet. Disse prognosene sammenligner vi med bankenes egne prognoser. Resultatene fra vår analyse viser at bankenes treffsikkerhet er sterkt avtagende både for lange horisonter og lange renter. Bankene oppnår gode resultater for sine prognoser på styringsrenten sammenlignet med random walk, mens resultatene er noe dårligere for prognosene på pengemarkedsrenten. Når det gjelder prognosene for 10-årsrenter blir bankene slått av den naive random walk regelen i hele 94 % av prognosene. Videre viser analysen vår at bankene er bedre på å anslå retning på fremtidige renteendringer enn de er til å anslå selve rentenivået. Dette gjelder for alle renter og horisonter. Rangering av aktørene i analysen viste at det er kun mindre forskjeller mellom institusjonene. Den dyptgående analysen av prognosene for pengemarkedsrenten viser at bankene gjør det betydelig dårligere enn de estimerte FRA-prognosene på korte horisonter, men bedre på lange horisonter. Altså kunne bankene med fordel sett nøyere på observerte markedsrenter i fastsettelsen av sine prognoser med 3 - 6-måneders horisont. Vi finner også at det er vanskeligere å anslå renter i perioder med stor uro i finansmarkedene, som i perioden etter IT-boblens topp i 2001 og i finanskrisen fra 2008.