Kapitalkrav i den nordiske banksektoren : en empirisk analyse av sammenhengen mellom leverage og egenkapitalbeta i nordiske banker i lys av Basel III

Abstract

Oppgaven forsøker å forklare sammenhengen mellom bankers teoretiske avkastningskrav til egenkapital og deres kapitalstruktur. Mer spesifikt ser vi på hvordan risikoen til egenkapitalen blir påvirket av bankenes leverage. Hvis risikoen til egenkapitalen ikke reduseres når egenkapitalandelen økes vil bankene møte høyere finansieringskostnader siden egenkapital da vil være betydelig dyrere enn gjeld. Resultatene av analysen er aktuelle fordi bankene må holde mer egenkapital som en følge av Basel III. Vi gjør en økonometrisk analyse av 14 nordiske banker i perioden 2001 til 2013. Hovedanalysen ser på hvordan leverage (målt i egenkapitalandel) påvirker risikoen til egenkapitalen (målt i beta), og vi bruker variablene til Fama & French sin trefaktormodell for å forklare beta fullt ut. Vi har prøvd å underbygge hovedanalysen ved å bruke ulike utregningsmetoder for beta, ulike leveragemål, og ulike valg av variabler. I tillegg har vi gjort en analyse av hvordan leverage påvirker avkastningskravet direkte ved å bruke earningsyield som en proxy for det statiske avkastningskravet. Våre resultater viser at Miller og Modigliani sin teori om irrelevant kapitalstruktur ikke holdt for den nordiske banksektoren i perioden. Resultatene varierer fra at det var et svakt negativt forhold mellom beta og leverage, til at det var ikke noe forhold i det hele tatt, avhengig av hvilke analyser man velger å legge til grunn. Vi mener grunnen til resultatene i stor grad skyldes markedsimperfeksjoner i den nordiske banksektoren. Markedsimperfeksjonene gjør seg gjeldende ved skattesystemet, innskuddsgarantiordningen, og at det er vanskelig å bedømme risikoen i banker. Det er dessuten ikke sikkert at beta er et godt nok mål for egenkapitalrisiko med tanke på at det nordiske bankmarkedet i stor grad er dominert av mindre banker. Resultatene kan indikere at det vil ha konsekvenser for konkurranseevnen til banker i Norden avhengig av hvilket land de tilhører, siden bankene i Norden konkurrerer i stor grad med hverandre. Grunnen er at ulikt implementeringstempo og ulik grad av implementering kan gi konkurransefordeler til banker i land med langsommere implementering eller mer liberale reguleringer.