Skatteamnestiordningen : En empirisk analyse av hvordan medieoppslag påvirker innrapporteringen av skjulte inntekter og formuer til Skatteetaten

Abstract

Hovedformålet med denne utredningen var å gjennomføre en empirisk analyse av hvilken effekt ulike medieoppslag har på innrapporteringen av skjulte inntekter og formuer til Skatteetaten, den såkalte skatteamnestiordningen. Tilgang til data om skatteamnestiordningen fikk vi fra Skatteetaten, mens vi samlet inn data for medieoppslagene selv gjennom databasen A-tekst. Under datainnsamlingen begrenset vi søket til å gjelde artikler fra alle norske papir- og nettaviser som kan tenkes å påvirke innrapporteringen av skjulte inntekter og formuer. Totalt gjennomgikk vi 14261 treff i Atekst, hvorav 1386 avisoppslag ble ansett som relevante og inkludert i datasettet. De aktuelle artiklene ble vektet etter lesertallet til avisen, slik at en artikkel publisert i en riksavis veide tyngre enn en artikkel fra en lokalavis i datasettet. Deretter grupperte vi artiklene i kategorier som kan tenkes å påvirke antallet personer som benytter seg av skatteamnestiordningen på ulikt vis. Perioden som ble undersøkt var januar 2007 til april 2012. Estimert med henholdsvis Poisson- og NB2-regresjon fant vi at et oppslag som står på trykk i en avis på størrelse med Aftenposten øker antallet innrapporteringer til Skatteetaten i inneværende uke med 2,64 % og 2,79 %. Videre fant vi at et vektet avisoppslag øker innrapporteringene uken etter med 3,93 % og 4,16 %. Inndelt i ulike kategorier, påvirker avisartikler som omtaler skatteamnestiordningen innrapporteringen til Skatteetaten samme uke de står på trykk. En slik umiddelbar effekt har også artikler som tar for seg tiltakene som settes i verk mot skatteparadisene. Artikler som omtaler skatteparadisenes negative konsekvenser for verdenssamfunnet og artikler som kritiserer stat og politikere for deres atferd eller holdning til skatt, har effekt en uke etter at de publiseres.