Alternative aktivaklasser i Statens Pensjonsfond Utland : en evaluering av eiendom og Private Equity

Abstract

I denne utredningen har vi sett på hvilke effekter en kan forvente ved utvidelse av Statens pensjonsfond utland (SPU) dersom aktivaklassene eiendom og Private Equity (PE) inkluderes. Det er gjort ved å beskrive SPU og aktivaklassene, og deretter undersøke de forventede finansielle og ikke-finansielle effektene en utvidelse av mulige investeringsklasser vil ha. Utredningen har lagt stor vekt på mean-variance optimeringer og historisk utvikling, men drøfter også ikke-finansielle hensyn som praktisk gjennomførbarhet og åpenhet i SPU. Den største utfordringen i oppgaven har vært å innhente gode og troverdige datasett, som vi benytter i våre analyser. Investeringer i Private Equity er investeringer i unoterte aksjeselskap, som ikke handles på det åpne markedet slik noterte aksjeselskap gjør. Dermed må en hente inn avkastningstall basert på transaksjoner eller PE-fondenes rapporteringer, med de ulemper det gir. Eiendom kan handles på både det noterte og unoterte markedet, men disse markedene vil ikke være helt like. Dermed vil valg av datakilde også i dette markedet være av stor betydning. Våre analyser indikerer at eiendom og PE bør inngå i SPUs investeringsunivers. Svakheter i datasettene gjør derimot at vi skal være forsiktig med å legge for mye vekt på historisk utvikling. Kostnader og åpenhet er to forhold som taler imot en utvidelse av SPUs investeringsunivers, og dette gjelder i størst grad for PE. Vi kommer allikevel frem til en antakelse om at både eiendom og PE gir en tilstrekkelig forbedret risikojustert avkastning, og anbefaler SPU å ha en strategisk aktivaallokering med 55 prosent aksjer, 35 prosent obligasjoner, opptil fem prosent i eiendom og opptil fem prosent i PE. En slik allokering ville kunne bedret måloppnåelsen om en realavkastning lik fire prosent, og forventes å bedre muligheten for at dette kan skje i fremtiden.