Landrapport Norge: Internasjonalisering og parallellspråklighet ved norske universitet og høyskoler
Chapter, Peer reviewed
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/226941Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Articles (FSK) [28]
Originalversjon
Gregersen, Frans [Eds.] Hvor parallelt : om parallellspråkighet på Nordens universitet p. 197-257 TemaNord, Nordisk ministerråd, 2014Sammendrag
Kapitlet om Norge består av fem underkapitler. Relevante
bakgrunnsdokumenter og kilder knyttet til nasjonalt nivå blir presentert i
kapittel 1, punkt 1.1 og 1.2, mens de tilsvarende dokumentene knyttet til
institusjonsnivået presenteres i punkt 1.3. Den norske regjeringen la i
2008 fram stortingsmeldingen
Mål og meining
med forslag om en fornyet
språkpolitikk i møte med utfordringene knyttet til globalisering. Sto
r-
tinget sluttet seg til meldingen i 2009. Samtidig fikk universitets- og
høyskoleloven et tillegg som påla landets akademiske institusjoner ansvar
for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Flere universiteter og
høyskoler la fram forslag til intern språkpolitikk på denne tiden. Ifølge
retningslinjene utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet, som mange
institusjoner la til grunn for sine egne regler, skal undervisning, særlig på
lavere nivå, normalt gis på norsk.
Undervisning på engelsk og eventuelt
andre fremmedspråk skal bare gis der det er nødvendig. De fleste lokale
retningslinjer var vedtatt før utgangen av 2010.
Disse vedtakene er imidlertid bare i begrenset grad blitt satt om i
praksis. Det samme gjelder institusjonenes oppfølging av lovendringen. Et
godt eksempel på dette er at i de overordnede strategidokumentene inst
i-
tusjonene senere har lagt fram, er språkpolitikk bare nevnt i noen få, og
flere institusjoner har senere lagt fram internasjonaliseringsstrategier der
mer undervisning på engelsk blir satt opp som et mål, uten at de språkp
o-
litiske retningslinjene vedtatt noen få år tidligere er nevnt.
Kapittel 2 er en kort diskusjon av hvordan termen
parallellspråklighet
kan defineres og operasjonaliseres i institusjonenes praktiske språkpol
i-
tikk. I en situasjon der bruk av norsk som undervisningsspråk blir presset
av engelsk, er det nødvendig å slå fast mer presist hvordan regelen om at
undervisningen skal skje på norsk, skal følges opp. Utfordringen her er å
sette en vag definisjon om i en fast og omforent praksis.