Formuesskatt på unoterte aksjer: en analyse av ulikheter i verdsettelsesgrunnlaget til børsnoterte og unoterte aksjer
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2382998Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Vi ønsker i denne masterutredningen å bidra til den pågående debatten om formuesskattens
ulike verdsettelsesregler for fastsettelse av formue. Gjennom empirisk analyse studerer vi
verdsettelsesgrunnlaget for aksjer i unoterte og børsnoterte selskaper. Dette beregnes etter
henholdsvis sær- og hovedregelen. I utredningen studerer vi 133 selskaper registrert på
OTC-listen. Disse selskapene er blant de mest omsatte unoterte selskapene i Norge. I tillegg
til å få fastsatt ligningsmessig formuesverdi som unotert aksjeselskap, har de også en
offentlig markedsverdi. De er dermed svært aktuelle å studere i lys av formuesskatten, til
tross for at de utgjør en liten del av unoterte selskaper.
Vår analyse viser at aksjer i selskaper verdsatt etter særregelen har en gjennomsnittlig
verdsettelsesrabatt på 68,1 %. Videre finner vi at verdsettelsesrabatten øker med blant annet
gjeld, alder og noen typer eiendeler. Dette er typisk eiendeler som verdsettes til lavere enn
omsetningsverdien, som eiendom og immaterielle eiendeler. På den andre siden finner vi at
eiendeler som verdsettes til omsetningsverdi, som bankinnskudd og markedsbaserte
investeringer, har negativ sammenheng med verdsettelsesrabatten.
Videre analyserer vi 61 selskaper som nylig har blitt børsnotert i løpet av perioden. Vi finner
gjennom tilsvarende analyser at verdsettelsesrabatten for aksjer i nylig børsnoterte selskaper
ville vært 91,4 % dersom selskapene i stedet var verdsatt etter særregelen. Med dette kan vi
derfor fastslå at de ulike verdsettelsesreglene gir svært forskjellig skattegrunnlag. Aksjer i
unoterte selskaper favoriseres i stor grad sammenlignet med aksjer i børsnoterte selskaper
ved formuesskatteligningen.
Av OTC-selskapene er det 22 selskaper som børsnoteres i perioden. Gjennom vår analyse av
disse selskapene finner vi at størrelsen på verdsettelsesrabatten ikke ser ut til å påvirke
beslutningen om børsnotering. Med tanke på den store verdsettelsesrabatten, er dette
resultatet noe overraskende. Det må altså være noen andre fordeler ved børsnotering, som
for eksempel lettere kapitaltilgang, som veier opp for den betydelig høyere formuesskatten.
Vår analyse viser dermed at det ikke er grunnlag for å hevde at formuesskatten påvirker
insentiver til å gå på børs.