Formuesskatt på unoterte aksjer: en analyse av ulikheter i verdsettelsesgrunnlaget til børsnoterte og unoterte aksjer

Abstract

Vi ønsker i denne masterutredningen å bidra til den pågående debatten om formuesskattens ulike verdsettelsesregler for fastsettelse av formue. Gjennom empirisk analyse studerer vi verdsettelsesgrunnlaget for aksjer i unoterte og børsnoterte selskaper. Dette beregnes etter henholdsvis sær- og hovedregelen. I utredningen studerer vi 133 selskaper registrert på OTC-listen. Disse selskapene er blant de mest omsatte unoterte selskapene i Norge. I tillegg til å få fastsatt ligningsmessig formuesverdi som unotert aksjeselskap, har de også en offentlig markedsverdi. De er dermed svært aktuelle å studere i lys av formuesskatten, til tross for at de utgjør en liten del av unoterte selskaper. Vår analyse viser at aksjer i selskaper verdsatt etter særregelen har en gjennomsnittlig verdsettelsesrabatt på 68,1 %. Videre finner vi at verdsettelsesrabatten øker med blant annet gjeld, alder og noen typer eiendeler. Dette er typisk eiendeler som verdsettes til lavere enn omsetningsverdien, som eiendom og immaterielle eiendeler. På den andre siden finner vi at eiendeler som verdsettes til omsetningsverdi, som bankinnskudd og markedsbaserte investeringer, har negativ sammenheng med verdsettelsesrabatten. Videre analyserer vi 61 selskaper som nylig har blitt børsnotert i løpet av perioden. Vi finner gjennom tilsvarende analyser at verdsettelsesrabatten for aksjer i nylig børsnoterte selskaper ville vært 91,4 % dersom selskapene i stedet var verdsatt etter særregelen. Med dette kan vi derfor fastslå at de ulike verdsettelsesreglene gir svært forskjellig skattegrunnlag. Aksjer i unoterte selskaper favoriseres i stor grad sammenlignet med aksjer i børsnoterte selskaper ved formuesskatteligningen. Av OTC-selskapene er det 22 selskaper som børsnoteres i perioden. Gjennom vår analyse av disse selskapene finner vi at størrelsen på verdsettelsesrabatten ikke ser ut til å påvirke beslutningen om børsnotering. Med tanke på den store verdsettelsesrabatten, er dette resultatet noe overraskende. Det må altså være noen andre fordeler ved børsnotering, som for eksempel lettere kapitaltilgang, som veier opp for den betydelig høyere formuesskatten. Vår analyse viser dermed at det ikke er grunnlag for å hevde at formuesskatten påvirker insentiver til å gå på børs.