Tilpasning av intern organisering og bruk av ulike tilknytningsformer i mediebransjen : en kvalitativ eksplorerende studie gjennomført i den norske mediebransjen

Abstract

Denne masterutredningen studerer hvordan mediehus i den norske mediebransjen har tilpasset intern organisering, og tatt i bruk ulike tilknytningsformer for arbeid som følge av eksterne strukturendringer i bransjen. Formålet med utredningen er å få utvidet innsikt i intern organisering og valg av tilknytningsformer. Tidligere forskning har studert disse teoretiske retningene separat. Denne utredningen kombinerer imidlertid studiet av disse, og bidrar således med en ny innfallsvinkel ved at sammenhengen mellom intern organisering og ulike tilknytningsformer for arbeid studeres. En kvalitativ eksplorerende casestudie er blitt utført for å belyse studiens tema. Studiens empiriske grunnlag er basert på syv dybdeintervjuer av medarbeidere på konsern-, selskapsog redaksjonelt nivå i to mediehus som opererer i den norske mediebransjen. Basert på et slikt utvalg, har vi fått en helhetlig forståelse av ulike ledelsesperspektiver knyttet til hvordan og hvorfor mediehus tilpasser sin organisasjonsstruktur og tar i bruk ulike tilknytningsformer. Gjennom utredningens diskusjon avdekkes det, ved å knytte eksisterende teori til studiens funn, interessante sammenhenger som bidrar til en utvidet innsikt i studiens tema. Utredningen finner at begge mediehus oppretter fellesfunksjoner på tvers av selskap for å oppnå stordrifts- og samdriftsfordeler. Studiens empiriske data antyder at bruk av en intern ressurspool muliggjør deling av ansatte på tvers av selskap. Videre avdekker studien at et internt marked åpner for bruk av eksterne tilknytningsformer for arbeid ved at det er mulig å foreta et reelt valg mellom intern og ekstern arbeidskraft. Dette viser til at intern organisering i stor grad henger sammen med bruken av ulike tilknytningsformer. Avslutningsvis indikerer studien at frilansere i større grad benyttes i mediehusene for å bidra til produksjon i kjernevirksomhet, få tilgang til spisskompetanse og oppnå funksjonell fleksibilitet. I tillegg avdekker studien at kostnadsaspektet gjør seg mindre gjeldende ved avveiningen mellom bruk av ulike tilknytningsformer.