Fra David Hume og Adam Smith til Benjamin Franklin og Hans Nielsen Hauge: livssynsbasert entreprenørskap: en komparativ diskurs av Hans Nielsen Hauges og Benjamin Franklins motivasjon for entreprenørskap

Abstract

Denne utredning drøfter livssynsbasert entreprenørskap som grunnlag for økonomisk vekst i utviklingsøkonomier. Den tar utgangspunkt i Max Webers drøfting av protestantisk etikk som grunnlag for kapitalismens ånd. I lys av Webers teorier drøftes entreprenørene Benjamin Franklins og Hans Nielsen Hauges livssyn og dermed etikk. Videre drøftes det om deres motivasjon var ytre, indre eller prososialt styrt og hvilke nettverk de bygde opp ut fra Burts teori om sterke og svake bånd og strukturelle hull. Filosofene David Humes og Adam Smiths etikk presenteres som grunnlag for en diskurs av Hauge og Franklin. Utredningen tar for seg hvordan menigheter, myndigheter og omgivelser ellers påvirker entreprenørskapet. Den drøfter en modell fra Ola H. Grytten som hevder at entreprenørskap først leder til velstand og deretter til sekularisering av samfunnet. Overgangen fra merkantilisme til liberalisme åpnet for entreprenørskap på de ulike områder gitt av en modell fra Wickham. Hauge viser at luthersk kallsetikk også kan lede til entreprenørskap. Utredningen viser at forskjeller i livssyn hos Hauge og Franklin leder til ulik motivasjon for entreprenørskap på ulike områder. Begge entreprenørene befattet seg etter hvert med alle områdene i modellen. Supers utviklingsmodell brukes til å belyse entreprenørenes utvikling. Nettverkene Hauge og Franklin bygde opp, påvirket og dro nytte av velstanden som entreprenørskapet ledet til. Utredningen viser hvordan livssynet som var bakgrunnen for velstandsøkningen både kan lede til sekularisering og et sant demokrati. Dette drøftes ved å se på myndighetene, menighetene og menneskene. Det innføres seks mulige utfall; ondskap eller likeverd, hierarki eller mangfold, egeninteresse eller menneskeverd. Konklusjonen innebærer at et kristent livssyn kan gi entreprenører motivasjon for entreprenørskap som leder til velstandsøkning i samfunnet. Hvilken retning samfunnet senere kan komme til å ta drøftes og utfallet her er åpent i forhold til livssynene som trekkes inn.