• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Opplysninger om revisors bruk av vesentlighet i revisjonen: en analyse av vesentlighetsopplysningene i revisjonsberetningene til de største selskapene på London Stock Exchange

Austevik, Lars Eirik
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (1.578Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2383646
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4657]
Abstract
I de siste årene har revisjonsberetningens standardiserte format vært gjenstand for stadig

sterkere kritikk, blant annet fordi revisor gir svært lite opplysninger i beretningen om

innholdet i den utførte revisjonen. Både brukerne av det reviderte regnskapet,

reguleringsmyndigheter og standardsettere (EU, IAASB, ASB og PCAOB) har tatt til orde

for endringer av innholdet i revisjonsberetningen.

I Storbritannia og Irland førte dette til at det allerede høsten 2012 ble innført et sett med nye

krav i ISA 700 (UK & Ireland) for innholdet i revisjonsberetningen. Denne nye «utvidede

revisjonsberetningen» har blant annet et krav om at revisor skal opplyse om hvordan

vesentlighetskonseptet ble anvendt i revisjonen. Praktiseringen av og erfaringene med dette

opplysningskravet følges med stor interesse av brukerne av regnskapet og

reguleringsmyndighetene.

Denne masterutredningen forklarer først vesentlighetskonseptets rolle og bruk i revisjon, og

innholdet i opplysningskravet om vesentlighet i revisjonsberetning i Storbritannia og Irland.

Deretter presenterer utredningen en undersøkelse av vesentlighetsopplysningene i

revisjonsberetningene fra høsten 2014 til sommeren 2015. Undersøkelsen omfatter

revisjonsberetningene til 100 av de største selskapene på London Stock Exchange.

Undersøkelsen viser at det er betydelige forskjeller mellom selskapene i tilnærmingen til og

innhold i vesentlighetsopplysningene i revisjonsberetningen. For eksempel er EY det eneste

revisjonsselskap som systematisk opplyser om arbeidsvesentlighet. Undersøkelsen viser

interessant endringer i forhold til det første året etter innføringen av de nye

opplysningskravene. Omfanget av begrunnelse for valg av referanseverdi for fastsettelse av

vesentlighet viser en klar økning, og dette er spesielt framtredende for beretninger fra PwC.

Ikke overraskende er utbredelsen av opplysninger om sammenligningstall for fjorårets

vesentlighetsgrense større i det andre året utvidede beretninger forelå.

Samtidig viser undersøkelsen at det også er mange fellestrekk i rapporteringen mellom

revisjonsselskapene. Opplysninger om referanseverdi med tilhørende prosentsats for

fastsettelse av totalvesentlighet framstår som en allment akseptert praksis. Dette gjelder også

for opplysninger om grensen for klart ubetydelig feilinformasjon.

Undersøkelsen viser at 5 prosent av resultat før skatt er klart mest brukt for å beregne en

vesentlighetsgrense for regnskapet totalt sett, men det er også noen systematiske forskjeller

mellom revisjonsselskapene i beregningen av totalvesentlighetsgrensen.

Det er et klart forbedringspotensial i kvaliteten på informasjonen om begrunnelsene for valg

av referanseverdi. Denne framstår, med noen få unntak, svært standardisert og ofte lite

relevant.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit