Publisering av makroøkonomiske nøkkeltall : hvordan reagerer det norske aksjemarkedet?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke makroøkonomiske nøkkeltall aktører i det norske aksjemarkedet reagerer på, om reaksjonen varierer på tvers av sektorer og hvordan markedet reagerer på overraskelser. Dette gjøres ved å undersøke om planlagte publiseringer av nøkkeltall øker absolutt volatilitet i hovedindeksen, samt i åtte bransjeindekser som representerer ulike sektorer i det norske markedet. Videre undersøkes det hvordan overraskelser, det vil si når publisert nøkkeltall avviker fra forventning, påvirker både størrelsen og retningen på endringen i hovedindeksen. Analysen foretas med høyfrekvent intradagsdata på indeksene, helt ned til 1-minuttsintervall, og perioden som analyseres strekker seg fra april 2010 til desember 2015. Nøkkeltallene vi har valgt sier noe om økonomisk utvikling i både Norge, USA og Europa. Vi inkluderer nøkkeltall fra petroleumssektoren spesielt med tanke på Norges oljeavhengighet. Ny informasjon om nøkkeltallene tenkes å kunne påvirke aktørenes forventninger om fremtidige kontantstrømmer og avkastningskrav, og dermed aksjeprisene. Spesielle forhold som påvirker aksjemarkedet tas også høyde for, herunder konjunktursituasjonen, samt åpningstids- og stengetidsvolatilitet på Oslo Børs. Ved hjelp av multippelregresjon med dummyvariabler finner vi at aktørene i hovedsak reagerer på publiseringer av utenlandske nøkkeltall, dette gjelder både for hovedindeksen og på tvers av bransjeindekser. Nonfarm payroll og Federal Reserves rentemøter er de to publiseringene som øker volatiliteten mest. Dette er konsistent med funn fra aksjemarkeder verden over. Enkelte bransjeindekser skiller seg ut med tanke på hvilke nøkkeltall de reagerer på, men disse tilfellene stemmer godt med intuisjon. Av nøkkeltallene knyttet til petroleumssektoren finner vi at det særlig er Baker Hughes’ riggtelling som påvirker markedet. Dette gjelder både hovedindeksen og de fleste bransjeindeksene. Det er kun overraskelser i AKU, Ifo og ECBs rentemøter som skaper signifikante endringer i hovedindeksen. En positiv overraskelse, hvor faktisk utfall er høyere enn forventet, medfører økning i indeksen for AKU og Ifo, mens for ECBs rentemøter vil indeksen falle ved en slik overraskelse.