• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter etter IFRS : en empirisk studie av regnskapspraksis

Gjerstad, Hans Kristian; Olsen, Tor Magnus
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (2.389Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2403762
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4207]
Abstract
Temaet regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter har blitt aktualisert gjennom

overgangen til en ny regnskapsstandard – IFRS 9 finansielle instrumenter. Den gjeldende

standarden, IAS 39 finansielle instrumenter: Innregning og måling, har blitt kritisert for å være

for regelbasert og komplisert for praktisk anvendelse. Det har derfor vært et mål for det

standardsettende organet IASB å utforme en standard som er mer prinsippbasert, og som

imøteser de problemområdene IAS 39 er blitt kritisert for.

Denne masterutredningen tar for seg den generelle rapporteringen av finansielle instrumenter

etter IAS 39, og vurderer hvilke implikasjoner bytte av regnskapsstandard vil kunne få. Dette

gjennomføres rundt de tre hovedtemaene klassifisering og måling, nedskrivning og

sikringsbokføring, hvor de største endringene i forbindelse med innføringen av IFRS 9 vil

inntreffe.

For å belyse de ulike sidene ved den generelle rapporteringen av finansielle instrumenter

vurderes de ulike temaene i lys av det konseptuelle rammeverket til IASB. Det er vår

oppfatning, basert på litteratur og de konkrete bestemmelsene i standarden, at IAS 39

gjennomgående er lite prinsippbasert, og dermed ikke i tråd med det konseptuelle

utgangspunktet. Videre anser vi at IFRS 9 ivaretar en prinsippbasert tilnærming i større grad.

I utredningens empiriske del undersøkes selskapene på OBXI-indeksen med henblikk på de

tre overnevnte temaene. Kartleggingen baseres på en deskriptiv analyse av selskapenes

årsrapporter fra 2014. Vi finner at den dominerende kategorien for finansielle eiendeler er

«utlån og fordringer», mens det for finansielle forpliktelser er «andre forpliktelser» som er

klart størst. Av dette følger det at målingen av finansielle instrumenter generelt gjøres til

amortisert kost. De største forskjellene på størrelses- og bransjenivå er bruk av virkelig verdiopsjon,

samt i hvor stor grad selskapene holder finansielle derivater.

Videre viser kartleggingen at nedskrivningen av finansielle eiendeler forekommer i størst grad

i kategorien «utlån og fordringer». I tillegg blir det avdekket at få selskap foretar

nedskrivninger i de øvrige eiendelskategoriene. Avslutningsvis finner vi at sikringsbokføring

anvendes av om lag halvparten av selskapene i utvalget, og at blant dem som holder derivater

for risikomoderering er det en relativt lav andel som sikringsbokføres. Det er vår oppfatning

at dette i stor grad kan tilskrives et stringent regelverk i IAS 39.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit