| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for å støtte norsk jordbruk og hvorvidt dagens tilnærming til jordbruksstøtte sammenfaller med en teoretisk optimal tilskuddsramme. Informasjonsinnsamling fra beslutningstakere, akademikere og andre relevante parter, samt offentlig tilgjengelige kilder om norsk landbrukspolitikk, danner grunnlaget for betraktningene av utfordringer i norsk landbruk.
Norge har relativt dårlige forutsetninger for å drive jordbruk. Dyrkbar jord utgjør knapt 3% av landet, og klimaet er hardt. Ved å fase ut statlige tilskudd til jordbruket og åpne for fri import av matvarer vil den norske befolkningen i større grad få tilgang på billigere og mer variert mat enn norsk jordbruk kan produsere, samt spare staten for betraktelige utgifter. Det er imidlertid viktig å merke seg at jordbruket produserer andre verdier enn matvarer. Mange av disse verdiene kan ikke kjøpes og/eller selges i markedet og ville i stor grad gå tapt dersom jordbruket ble alvorlig redusert. Fordi disse verdiene skaper nytte for samfunnet, uten å hente inn noen form for betaling i markedet, kan det være gunstig at staten griper inn.
Til tross for at landbrukspolitikken uttrykker flere samfunnsøkonomisk gunstige overordnede mål, er det mange utfordringer som hindrer effektiv stimulering av jordbrukets verdiproduksjon. Noen av disse utfordringene forårsakes av uklare politiske formuleringer, motstridende mål og målemetoder som ikke tjener sin underliggende hensikt. Dette har resultert i en landbrukspolitikk som i stor grad favoriserer volumproduksjon til tross for at dette fokuset har flere negative effekter. Denne strategien begrunnes med at stimulering av vareproduksjon er viktig for å øke verdiskapingen i jordbruket og for å opprettholde/styrke norsk matsikkerhet. Disse argumentene er imidlertid vanskelige å forsvare fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. For å bygge en mer målrettet og samfunnsøkonomisk gunstig landbrukspolitikk, anbefales det på bakgrunn av våre undersøkelser at regjeringen prioriterer å knytte tilskudd til jordbrukets produksjon av eksternaliteter. Videre er det viktig at landbrukspolitiske mål adresseres på en hensiktsmessig og helhetlig måte. I forhold til matsikkerhet finner vi at det kan være gunstig å vektlegge ivaretakelse av innsatsfaktorer fremfor å gi økonomiske insentiver til volumproduksjon. | nb_NO |
