Lønnsomhetsanalyse av den norske ringnotflåten : fører større kvoter til økt lønnsomhet, og er strukturkvoter lønnsomt?
Master thesis
View/ Open
Date
2016-09-02Metadata
Show full item recordCollections
- Master Thesis [4487]
Abstract
Denne utredningen tar for seg lønnsomheten i den norske ringnotflåten, som de siste 50 årene
har gjennomgått en enorm teknologisk utvikling, men som samtidig har vært underlagt
betydelige reguleringer. Utredningen har hatt som hensikt å undersøke hvordan økte
fartøykvoter påvirker lønnsomhet og hvilken effekt strukturkvoter har på lønnsomheten til det
enkelte fartøy.
Innledningsvis presenterer vi bransjens historie og hvordan bransjen fungerer i dag. Deretter
ser på vi på etablerte teorier og empiri for å danne oss et bilde av hvordan ulike faktorer
påvirker lønnsomheten til den norske ringnotflåten. Videre, basert på teori, empiri og
bransjekunnskap, formulerer vi ulike hypoteser rundt lønnsomheten ved økte fartøykvoter, og
ved kvotekjøp. Til slutt tester vi disse hypotesene ved å gjennomføre ulike kvantitative
analyser, med hovedvekt på regresjonsanalyse. Utredningen tar utgangspunkt i datagrunnlaget
benyttet i lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet for årene 2009 til 2014. Det årlige
utvalget utgjør omtrent 80% av populasjonen i ringnotflåten.
Blant de viktigste funnene er at det er betydelige skalafordeler på ringnot- og trålfiske. Gitt
undersøkelser som viser at det er stor overkapasitet i flåten i dag, vil fartøyene med fordel
kunne øke fangstmengden uten å måtte investere i fartøy med høyere kapasitet, og med det
redusere kostnadene per kilo. Vi fant også at fartøyene i næringen har avtakende variable
kostnader på grunn av reduserte lønns- og drivstoffkostnader ved høyere fangster. Vi gjorde
også funn som viste at kvaliteten på fisken ikke forringes av høye fangster fordi prisen per
kilo er den samme som ved lavere fangster. For trålfiske må det imidlertid foretas en
avveining på om høyere pris på fisk til konsum, målt mot prisen på fisk til mel og olje, kan
forsvare de økte kostnadene forbundet med konsumfiske. Samlet trekker funnene i retning av
at større kvoter per fartøy er lønnsomt.
Våre videre funn var blant annet at fartøy som kjøper kvoter ikke har signifikant lavere
lønnsomhet enn de fartøyene som bare har basiskvoter, til tross for at kostnaden forbundet
med kjøp av kvoter tas hensyn til. Dette skyldes at effektivitetsgevinsten av å slå sammen
kvoter veier opp for kvotekostnaden. Konklusjonen er dermed at det er lønnsomt med
strukturkvoter ettersom man opprettholder den samme marginen og dermed også ressursrente
på de strukturerte kvotene.