Privat forbruk, deflasjon og pengepolitikk under Abenomics : empirisk analyse av japansk pengepolitikks effekt på privat forbruk i perioden 2013 - 2015

Abstract

I denne masterutredningen er det gjennomført en empirisk analyse av endringene i den japanske pengepolitikken siden 2013 og deres effekt på japanske husholdningers forbruk. Den japanske økonomien har slitt med negativ inflasjon siden siste halvdel av 90-tallet, men kom seg ut av deflasjonen i 2013 etter store endringer i sentralbankens pengepolitikk da statsminister Shinzo Abe innførte sin økonomiske revitaliseringsplan, Abenomics. Problemstillingen har vært følgende: Har skiftet fra deflasjon til inflasjon siden 2013 som følge av den nye pengepolitikken hatt en positiv effekt på japanske husholdningers forbruksvekst? Analysen har benyttet Johansens kointegrasjonstest og VECM-estimering for å modellere langsiktige forholdene mellom forbruk, inflasjon og relevante makrovariabler. Den langsiktige modellen har så blitt kombinert med en feiljusteringsmodell for også å undersøke de kortsiktige effektene på forbruk og kontrollere for økninger i merverdiavgiften. Dette har blitt gjort for periodene 1990-2012 og 1990-2015. Oppgaven finner at en økning i inflasjonsraten som proxy for inflasjonsforventninger, har hatt en liten, men signifikant positiv effekt på forbruksveksten i perioden 2013-2015. Inflasjonseffekten er negativ for modellen estimert med data frem til 2012. Noen varig forhøyet effekt på forbruket i 2013- 2015 er derimot ikke funnet, ettersom den japanske sentralbanken ikke har klart å holde inflasjonen stabilt rundt inflasjonsmålet i hele perioden. Andre direkte effekter på forbruk fra økning i basispengemengde og svekkelse av valutaen er ikke funnet, til tross for at basispengemengden har økt fra 25 til 65 prosent av BNP under Abenomics.