| dc.description.abstract | I denne masterutredningen er det gjennomført en empirisk analyse av endringene i den
japanske pengepolitikken siden 2013 og deres effekt på japanske husholdningers forbruk.
Den japanske økonomien har slitt med negativ inflasjon siden siste halvdel av 90-tallet, men
kom seg ut av deflasjonen i 2013 etter store endringer i sentralbankens pengepolitikk da
statsminister Shinzo Abe innførte sin økonomiske revitaliseringsplan, Abenomics.
Problemstillingen har vært følgende: Har skiftet fra deflasjon til inflasjon siden 2013 som
følge av den nye pengepolitikken hatt en positiv effekt på japanske husholdningers
forbruksvekst?
Analysen har benyttet Johansens kointegrasjonstest og VECM-estimering for å modellere
langsiktige forholdene mellom forbruk, inflasjon og relevante makrovariabler. Den
langsiktige modellen har så blitt kombinert med en feiljusteringsmodell for også å undersøke
de kortsiktige effektene på forbruk og kontrollere for økninger i merverdiavgiften. Dette har
blitt gjort for periodene 1990-2012 og 1990-2015. Oppgaven finner at en økning i
inflasjonsraten som proxy for inflasjonsforventninger, har hatt en liten, men signifikant
positiv effekt på forbruksveksten i perioden 2013-2015. Inflasjonseffekten er negativ for
modellen estimert med data frem til 2012. Noen varig forhøyet effekt på forbruket i 2013-
2015 er derimot ikke funnet, ettersom den japanske sentralbanken ikke har klart å holde
inflasjonen stabilt rundt inflasjonsmålet i hele perioden. Andre direkte effekter på forbruk fra
økning i basispengemengde og svekkelse av valutaen er ikke funnet, til tross for at
basispengemengden har økt fra 25 til 65 prosent av BNP under Abenomics. | nb_NO |
