| dc.description.abstract | For å besvare problemstillingen vår om hvordan boligkrakk oppstår og når i en krisesyklus
krakket inntreffer, har vi undersøkt fem perioder med finansielle kriser hvor boligmarkedet
har vært vesentlig påvirket. Det omfatter revolusjonskrisen, Kristianiakrisen,
mellomkrigstiden, bankkrisen og finanskrisen. Tidsperioden utredningen baserer seg på er
fra 1830 – 2014, og data er i hovedsak innhentet fra Norges Bank.
Vi vil i første del av utredningen presentere boligprisenes økonomiske utvikling og sentrale
trekk ved de fem kriseperiodene for å gi leseren en god forståelse og et bakgrunnsbilde av
markedet.
For å analysere utviklingen og boligkrakkets anatomi har vi utført både en komparativ og en
empirisk analyse, hvor vi studerer utviklingen i makroøkonomiske variabler ved å
dekomponere tidsseriene ved bruk av et HP-filter. Den komparative analysen er i stor grad
en sammenligning mellom produksjonsgapet og boligprisene. Videre tester vi i den
empiriske analysen sammenhengen mellom boligprisene og BNP, målt i forhold til de øvrige
makroøkonomiske variablene. Det gjøres ved å først utføre en korrelasjonsanalyse, hvor
resultatene deretter videreføres til regresjonsmodeller som forklarer utviklingen i både
boligpriser og BNP.
Resultatene fra analysene knyttes også opp mot det teoretiske rammeverket i oppgaven,
henholdsvis kriseteori fra Minsky, Kindleberger, samt Grytten og Hunnes. Analysene viser
at oppbyggingen i variablene i forkant av krisene i stor grad samsvarer med det økonomisk
teori tilsier. Korrelasjons – og regresjonsanalysene viser høy samvariasjon og
forklaringsgrad, hvor vi finner at for samtlige perioder i utredningen, er boligprisene ledende
eller sammenfallende målt i forhold til BNP.
Selv om resultatene ikke er entydige og vi er forsiktig med å trekke klare konklusjoner,
tilsier funnene våre at boligkrakket historisk sett har inntruffet før eller samtidig som
nedgangen i BNP. | nb_NO |
