dc.description.abstract | I debatten om yrkesdeltakelse blant eldre har hovedfokuset de siste årene vært på tilbudet av
arbeidskraft, nærmere bestemt hvordan man kan få eldre til å ville stå lenger i arbeid. Det er
blitt viet lite oppmerksomhet til mulige barrierer på etterspørselssiden. Dersom slike barrierer
eksisterer, vil ikke tiltak på tilbudssiden nødvendigvis resultere i økt yrkesdeltakelse blant
eldre. I denne utredningen har vi derfor fokusert på etterspørselssiden og hvordan økonomiske
insentiver for arbeidsgivere kan påvirke etterspørselen etter eldre arbeidskraft. Vi har undersøkt
følgende to økonomiske insentiver: redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 55 år og
avvikling av ekstra ferieuke for arbeidstakere over 60 år.
Ved hjelp av en spørreundersøkelse undersøkte vi hvordan de to økonomiske insentivene ville
påvirket arbeidsgiveres ansettelsesbeslutninger. I tillegg undersøkte vi arbeidsgiveres syn på
eldre arbeidskraft, ettersom dette kan påvirke hvordan insentiver vil fungere. Utvalget bestod
av 498 Econa medlemmer, hvorav 216 hadde ansettelsesansvar. Basert på resultatene fra
undersøkelsen, har vi kartlagt respondentenes syn på eldre arbeidstakere og i hvilken grad
arbeidsgivere lar seg påvirke av økonomiske insentiver. For å få en dypere forståelse av hvem
som lar seg påvirke, undersøkte vi hvorvidt grupper med ulike karakteristikker påvirkes
forskjellig.
Redusert arbeidsgiveravgift fremstår som det mest egnede økonomiske insentivet av de to vi
har studert: en tredjedel av arbeidsgiverne lar seg påvirke. Det er hovedsakelig menn og ansatte
i privat sektor som utgjør denne andelen. Analysen gir oss ikke grunnlag til å si hvorvidt dette
er en tilstrekkelig andel for å oppnå ønsket effekt. Det synes heller ikke å være et entydig syn
på eldre arbeidstakere, men en andel fremstår som negative. Dette indikerer at tiltak på
etterspørselssiden kan påvirke yrkesdeltakelsen blant eldre. Hvorvidt økonomiske insentiver er
veien å gå er imidlertid uklart. | nb_NO |