HR i Norsk Toppfotball: En undersøkelse om sammenhenger mellom ulike HRaktiviteter og sportslige resultater i norsk toppfotball
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2432156Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
Denne utredningen tar for seg i hvilken grad det finnes sammenhenger mellom utvalgte HRaktiviteter
og sportslige resultater i norsk toppfotball. Formålet har således vært å kunne bidra
til kunnskap om disse utvalgte HR-aktivitetenes sammenheng med de sportslige resultatene
for klubbene i norsk toppfotball. Dette er gjort på bakgrunn av Kuvaas og Dysvik (2016) sin
teori som presenterer ti HR-aktiviteter som, ifølge forskning er positivt relatert til
organisatorisk effektivitet. Vi har her gjort et utvalg på tre av disse HR-aktivitetene og videre
angitt sportslige resultater til å være målet på organisatorisk effektivitet for klubbene i norsk
toppfotball. Disse aktivitetene knytter seg til høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn
konkurrentene, høyere andel kollektive ordninger av de totale lønnsutbetalingene, samt intern
fremfor ekstern rekruttering til lederstillinger. Videre ønsket vi å finne ut om det var noen
positive sammenhenger mellom disse HR-aktivitetene og sportslige resultater i norsk
toppfotball.
For å undersøke disse positive sammenhengene benyttet vi oss av en deduktiv
hypotesetestende studie. Videre har vi anvendt en longitudinell studie og en kvantitativ metode
i utarbeidelsen av datagrunnlaget. Datamaterialet som ligger til grunn for utredningen er
tallbaserte sekundærdata, som ble samlet inn gjennom et standardisert intervju.
Funnene våre indikerer at det fremstår sannsynlig at det foreligger en positiv sammenheng
mellom høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn konkurrentene og sportslige resultater. Videre
indikerer funnene våre at det også fremstår sannsynlig at det foreligger en positiv sammenheng
mellom høyere andel kollektive ordninger av totale lønnsutbetalinger og sportslige resultater.
Til slutt virker teorien knyttet til intern fremfor ekstern rekruttering sprikende og uavklart,
hvilket støttes av utredningens empiriske undersøkelse. Disse funnene kan ha praktisk
anvendelse for klubbene i norsk toppfotball, dersom klubbene søker tiltak som kan forbedre
de sportslige resultatene.