Én valutaunion, to tilsynelatende ulike land: En empirisk analyse av offentlig gjelds bærekraft i Portugal og Tyskland
Abstract
Formålet med oppgaven er å studere gjeldsutviklingen i Portugal og Tyskland fra et bærekraftig
perspektiv. En beskrivelse av forløpet til tapet av finansiell stabilitet i de nevnte landene, samt
to teoretiske rammeverk leder til utførelse av to empiriske analyser.
Før analysene gjennomgås bakgrunnen for tapet av finansiell stabilitet i lys av nylige
økonomiske kriser. Videre presenteres Portugal og Tysklands posisjoner som medlemmer av
en valutaunion, og endringer i utvalgte makroøkonomiske variabler fra starten av 2000-tallet.
Den første analysen er inspirert av Gärtner (2013) og undersøker gjeldsdynamikken i Portugal
og Tyskland ved bruk av fasediagrammer. Landenes faselinjer i tidsperioden 2006-2015
avslører således ved bruk av gjeldsgrad, budsjett- og primærbalanse, inflasjon og tall for
økonomisk vekst, om gjeldsutviklingen har vært bærekraftig eller ikke. De makroøkonomiske
variablene viser at Portugal i perioden stort sett har opplevd en høyere realrente enn
realøkonomisk vekst, samt negativ primærbalanse. Dette tyder på en gjeldsutvikling som
ikke-bærekraftig. I Tysklands tilfelle er derimot situasjonen motsatt de siste årene, dog var
utviklingen betraktet som ikke-bærekraftige under deler av finanskrisen.
Hovedvekten av utredningen er i den andre analysen som har en økonometrisk tilnærming.
Denne analysen sikter på å utforske om det finnes en positiv korrelasjon mellom landenes
offentlige gjeld og primærbalanse. Det gjøres ved å benytte et rammeverk inspirert av Bohn
(1998) som tester om den intertemporale budsjettrestriksjonen tilfredsstilles. Tilfredsstillelse
antyder at offentlig gjeld er solvent på lang sikt, altså bærekraftig. Åtte regresjoner med ulike
forklaringsvariabler utføres. Datasettet i Portugal tar for seg tidsperioden 1980-2015, mens
datasettet for Tyskland, grunnet sammenslåingen av landet, strekker seg fra 1990-2015.
Videre i den økonometriske analysen finnes det, i Portugals tilfelle, en signifikant positiv
sammenheng mellom primærbalanse og gjeld i samtlige tester. Altså oppfylles den
intertemporale budsjettrestriksjonen, og landets gjeldsopptak vurderes som bærekraftig.
Resultatene for Tyskland indikerer også en positiv sammenheng mellom primærbalansen og
gjeld, men kun halvparten av regresjonene viser et signifikant forhold. På bakgrunn av funnene
i denne analysen kan det dermed kun antas, men ikke konkluderes, med en bærekraftig
gjeldssituasjon i Tyskland.