Én valutaunion, to tilsynelatende ulike land: En empirisk analyse av offentlig gjelds bærekraft i Portugal og Tyskland

Abstract

Formålet med oppgaven er å studere gjeldsutviklingen i Portugal og Tyskland fra et bærekraftig perspektiv. En beskrivelse av forløpet til tapet av finansiell stabilitet i de nevnte landene, samt to teoretiske rammeverk leder til utførelse av to empiriske analyser. Før analysene gjennomgås bakgrunnen for tapet av finansiell stabilitet i lys av nylige økonomiske kriser. Videre presenteres Portugal og Tysklands posisjoner som medlemmer av en valutaunion, og endringer i utvalgte makroøkonomiske variabler fra starten av 2000-tallet. Den første analysen er inspirert av Gärtner (2013) og undersøker gjeldsdynamikken i Portugal og Tyskland ved bruk av fasediagrammer. Landenes faselinjer i tidsperioden 2006-2015 avslører således ved bruk av gjeldsgrad, budsjett- og primærbalanse, inflasjon og tall for økonomisk vekst, om gjeldsutviklingen har vært bærekraftig eller ikke. De makroøkonomiske variablene viser at Portugal i perioden stort sett har opplevd en høyere realrente enn realøkonomisk vekst, samt negativ primærbalanse. Dette tyder på en gjeldsutvikling som ikke-bærekraftig. I Tysklands tilfelle er derimot situasjonen motsatt de siste årene, dog var utviklingen betraktet som ikke-bærekraftige under deler av finanskrisen. Hovedvekten av utredningen er i den andre analysen som har en økonometrisk tilnærming. Denne analysen sikter på å utforske om det finnes en positiv korrelasjon mellom landenes offentlige gjeld og primærbalanse. Det gjøres ved å benytte et rammeverk inspirert av Bohn (1998) som tester om den intertemporale budsjettrestriksjonen tilfredsstilles. Tilfredsstillelse antyder at offentlig gjeld er solvent på lang sikt, altså bærekraftig. Åtte regresjoner med ulike forklaringsvariabler utføres. Datasettet i Portugal tar for seg tidsperioden 1980-2015, mens datasettet for Tyskland, grunnet sammenslåingen av landet, strekker seg fra 1990-2015. Videre i den økonometriske analysen finnes det, i Portugals tilfelle, en signifikant positiv sammenheng mellom primærbalanse og gjeld i samtlige tester. Altså oppfylles den intertemporale budsjettrestriksjonen, og landets gjeldsopptak vurderes som bærekraftig. Resultatene for Tyskland indikerer også en positiv sammenheng mellom primærbalansen og gjeld, men kun halvparten av regresjonene viser et signifikant forhold. På bakgrunn av funnene i denne analysen kan det dermed kun antas, men ikke konkluderes, med en bærekraftig gjeldssituasjon i Tyskland.