Kapitalstruktur i børsnoterte shippingselskap : en empirisk studie av determinanter i perioden 2000-2015
Abstract
Shipping er i stor grad avhengig av fremmedkapital for å finansiere sine investeringer, og
gjeld har tradisjonelt sett vært den viktigste formen for ekstern finansiering. Tilgangen
dagens shippingselskap har til kapitalmarkeder, byr på et bredt spekter av
finansieringsmuligheter. Denne utredningen tar sikte på å undersøke hvilke faktorer som er
de viktigste determinantene for kapitalstruktur, basert på et utvalg av 182 børsnoterte
selskap. Tidligere empiri har fremhevet en rekke selskapsspesifikke faktorer som er med på å
bestemme kapitalstrukturer i ulike næringer. Utredningen forsøker på sin side å gi et bredere
bilde av finansieringsbeslutninger ved å inkludere et sett med makroøkonomiske faktorer. I
tillegg drøftes marginale valg av kapitalstruktur ved å undersøke sammenhengen mellom
utstedelse av gjeld og aksjer, og årlige endringer i gjeldsgraden.
Ved å sammenligne shippingutvalget med andre industrielle selskap fra G7-landene, finner
vi at shipping viser et høyere gjeldsgradsnivå og høyere finansiell risiko. Selskapsspesifikke
faktorer har en signifikant innvirkning på variasjonen av gjeldsgrad i industrien. Blant annet
er andelen av varige driftsmidler positivt relatert til selskapenes gjeldsgrad, og variabelen har
en betydelig større effekt på disse selskapene enn for andre næringer. Lønnsomhet, risiko og
utbytte har alle et negativt forhold til gjeldsgrad. Ettersom tilbud og etterspørsel i den
maritime industrien er tett knyttet til makroøkonomiske forhold, ser gjeldsgrad ut til å
oppføre seg motsyklisk. På en annen side avdekkes det to interessante forhold som taler for
at gjeldsgraden i shipping kan være medsyklisk.
Når det gjelder norskregistrerte shippingselskap, er det interessant at lønnsomhet ikke har en
signifikant betydning for gjeldsgraden. De utenlandske selskapene ser ut til å påta seg
mindre gjeld ved høyere lønnsomhet, og foretrekker intern finansiering i større grad enn de
norskregistrerte. Videre fører de norske shippingselskapene en mer konservativ
finanspolitikk, hvor det benyttes en mindre andel av gjeld ved store faste kostnader.
Resultatene tyder på at selskapene ikke følger en eksplisitt teori om optimal kapitalstruktur,
men heller kombinerer trade-off og pecking-order i forsøket på å oppnå en målsatt
kapitalstruktur. Modellene i denne utredningen oppnår ikke en nevneverdig høyere
forklaringsgrad når de makroøkonomiske faktorene inkluderes. Utredningen som helhet gir
en god innsikt i dynamikken rundt kapitalstruktur i ulike selskap, samt nyttig kunnskap om
shippingindustrien.