IFRS 9 - ny standard for finansielle instrumenter : hvilken betydning har de nye tapsavsetningsreglene for norske banker?

Abstract

I denne masteroppgaven tar vi for oss hvilken betydning den nye standarden IFRS 9 kan ha for de norske bankenes tapsavsetninger knyttet til utlån, sammenlignet med den gjeldende standarden IAS 39. Innledningsvis tar vi for oss bakgrunnen for valg av oppgavetema, presisering av problemstillingen og disposisjonen av oppgaven. Først presenterer vi metoder vi har benyttet i oppgaven for å besvare problemstillingen vår, og går kort inn på hvem som utarbeider IFRS og hva formålet med regnskapet er. Deretter presenterer vi dagens gjeldende – og den kommende standarden for bankenes tapsavsetninger. Dagens regler har blitt kritisert på flere områder, men særlig har kritikken sterkt vært rettet mot at tapsavsetningene kommer «too little, too late», fordi man kun kan tapsavsette for konstaterte tap etter objektive indikasjoner. Som en reaksjon på kritikken kom standardsetteren IASB i 2014 ut med den nye standarden for finansielle instrumenter IFRS 9, som er gjeldende fra første regnskapsår fra og med 2018. Hovedformålet med de nye tapsavsetningsreglene i IFRS 9 er at bankene skal tapsavsette for forventede tap. Videre i oppgaven tar vi for oss hvilke utfordringer anvendelsen av IFRS 9 har for bankene og hvilke reelle endringer det er i fra IAS 39 til IFRS 9, blant annet om IFRS 9 gir bedre beslutningsinformasjon enn IAS 39. For å kunne si noe om hvilke regnskapsmessige konsekvenser IFRS 9 kan få for de norske bankenes regnskaper har vi sett på hvordan tapsavsetningene for utlån er i dag og hvordan tapsavsetningene forventes å endre seg ved implementeringen av IFRS 9. Avslutningsvis oppsummerer vi oppgaven. I teorien vil implementeringen av IFRS 9 føre til at bankenes tapsavsetninger vil komme tidligere enn under IAS 39, og bankene vil avsette for mer, basert på forventede tap. Bankene vil møte flere utfordringer ved anvendelsen av IFRS 9, særlig knyttet til vurderingen av forventede tap som baserer seg på usikker fremtidsrettet informasjon. Det forventes dermed at bankenes tapsavsetninger vil øke, men det er vanskelig å angi hvor mye fordi tapsavsetningene i stor grad avhenger av hvilke bransjer og risikoer banken er eksponert for. Det er også usikkert hvor god beslutningsinformasjon IFRS 9 vil gi brukerne av regnskapet, fordi det er usikkert hvor gode vurderinger og estimater som ligger bak forventet tap, og om brukerne forstår hvordan tapsavsetningene er fastsatt.