Wearables i forsikring: en analyse av persontilpassede helseforsikringer i Norge

Abstract

Teknologisk utvikling åpner for å persontilpasse tjenester i stadig større grad, og det er i ferd med å skje store endringer innenfor forsikringsbransjen. I 2016 ble Norges første persontilpassede bilforsikring lansert, hvor forsikringspremien reguleres av forbrukernes kjøremønster. I USA og andre europeiske land finnes det også persontilpassede helseforsikringer, hvor man ved å dele aktivitetsdata med forsikringsselskapet kan trene seg til en gunstigere forsikringspremie. En slik helseforsikring har ennå ikke kommet til Norge. En persontilpasset helseforsikring innebærer innsamling av store mengder persondata, og dette utfordrer personvernet på en helt ny måte. Er dette noe vi ønsker i Norge? Parallelt med at tjenester blir mer persontilpassede har EU vedtatt en ny personvernforordning som vil tre i kraft både i Norge og i resten av Europa i mai 2018. Denne vil påvirke hvordan forsikringsselskaper kan samle inn og bruke personopplysninger. Med bakgrunn i dette utforsker vi i denne studien hva som vil være avgjørende for om en persontilpasset helseforsikring aksepteres i Norge. Vi finner at det er flere faktorer som vil være avgjørende for dette. Et av hovedfunnene kan knyttes til effektene av den nye personvernforordningen. For det første ser lovgivningen isolert sett ut til i større grad å tillate forsikringsselskaper å behandle personopplysninger, og følgelig øke mulighetene for å kunne tilby en persontilpasset helseforsikring i Norge. For det andre innfører lovgivningen også nye rettigheter som vilstyrke forbrukernes bevissthet til personvern. Dette tror vi vil skifte maktbalansen mellom forsikringsselskapene og forbruker i favør av forbrukeren. Etterspørselen etter godt personvern vil antakeligvis øke, og vi vil få et marked hvor behandlingen av personopplysninger i tjenester vi bli mer transparent. Vår oppfatning er at dette vil ha en positiv innvirkning på aksepten av persontilpassede helseforsikringer i Norge. Videre har vi funnet at bruken av wearables er i sterk vekst, og at teknologien anvendt i helseforsikringer gir et potensial til å skape gevinster for samfunnet, forsikringsselskaper og forbrukere. Samtidig medfører bruken av wearables utfordringer som strider mot grunnleggende prinsipper den norske velferdsstaten er bygget på, og vi tror at ønsket om å ivareta personvern og retten til et fredelig privatliv står sterkt blant norske forbrukere. Dette kan bidra til å holde tilbake aksepten av persontilpassede helseforsikringer. Mye tyder likevel på at norske forsikringsselskaper kan klare å ta i bruk wearables i helseforsikring på en akseptabel måte.