Lønnsomhet i AMS-besetninger: en sammenligning av norske gårder med automatiske og konvensjonelle melkesystem

Abstract

Formålet med denne utredningen er å undersøke lønnsomhetsforskjeller mellom bruk med melkerobot og bruk med konvensjonelle melkesystem (KMS). Siden årtusenskiftet har melkeroboter, eller automatiske melkesystem (AMS), stått for en stadig større andel av melkeproduksjonen. Norge er i dag det landet i norden med flest melkeroboter i forhold til antall melkebruk. Mye forskning peker på redusert fysisk arbeid og en enklere hverdag for bonden på bruk med AMS, men få har vist til tydelige lønnsomhetseffekter relativt til bruk med KMS. For å undersøke lønnsomheten analyserer vi driftsresultat isolert på melkeproduksjonen, før og etter avskrivninger på melkesystem. Datagrunnlaget er regnskaps- og produksjonsdata for over tusen melkeprodusenter. Vi utfører en kernel-vekting for å matche AMS-brukene med sammenlignbare KMS-bruk. Deretter bruker vi minste kvadraters metode for å estimere effekten av melkerobot, sett i sammenheng med brukets størrelse og tid siden sist investering i melkesystem. Videre forsøker vi å finne årsakene til lønnsomhetsforskjellene ved å analysere inntekts- og kostnadssiden i melkeproduksjonen. Resultatene våre indikerer at melkeproduksjonen må være av en viss størrelse før investering i melkerobot er mer lønnsomt enn KMS. Denne lønnsomhetsgevinsten blir først synlig etter en overgangsperiode. For små bruk med melkerobot ser kostnadsnivået ut til å være høyere enn på bruk med konvensjonelle melkesystem. Kostnadsforskjellene avtar med størrelsen, og på de største gårdene er det ikke lenger tydelige forskjeller på aggregert nivå. Produktinntektene fra melkeproduksjonen er høyere på AMS-bruk for alle relevante størrelser. Denne forskjellen øker med størrelsen på gården. Dette skyldes i hovedsak høyere avdrått målt i kg melk per årsku på AMS-brukene.