| dc.description.abstract | Nudging er en metode som benyttes for å påvirke individers atferd og beslutninger, uten å
frata individene valgmuligheter. Formålet med denne masterutredningen har vært å kartlegge
om nudging kan være med å påvirke hvordan søkere til foreldrepenger fordeler fellesperioden
mellom mor og far (eller medmor). Vi undersøker også om det er forskjeller i hvordan ulike
grupper (basert på kjønn, utdanning, bosted, arbeidssituasjon og alder) velger å fordele
foreldrepermisjonen, og om de responderer ulikt på nudging.
I analysen benyttes kvantitativ primærdata innsamlet gjennom et eksperiment og en
undersøkelse, publisert på NAVlab.no. Eksperimentet går ut på å studere effekten av endring
av standardvalg og fjerning av aktivitetskrav i forbindelse med fordeling av
foreldrepermisjon. Vi har 650 deltakere i spørreundersøkelsen, og disse ble tilfeldig fordelt i
fire ulike behandlingsgrupper, i henhold til standardvalg (balansert vs. ubalansert) og tekst
(med eller uten krav om ekstra informasjon om mors aktivitet).
Utredningen tar utgangspunkt i eksisterende teori og tidligere forskning gjennomført på
fagområdet. Konklusjonen baseres på resultater fra regresjonsanalyser gjennomført i
statistikkprogrammet Stata, og en kvalitativ analyse av respondentenes begrunnelser for valg
av fordeling.
Hovedfunnene fra denne utredningen er at endring fra ubalansert til balansert standardvalg vil
bidra til at far får tildelt flere uker av fellesperioden enn ved et ubalansert standardvalg. Alle
grupper vi har testet påvirkes til å fordele fellesperioden mer likt, nå standardvalget er
balansert.
I tillegg finner vi at menn vil fordele flere uker til far enn kvinner, og at de med høyere
utdanning samt de som bor i større byer fordeler flere uker til far. Utredningen viser også at
heltidsansatte vil fordele færre uker til far.
Oppsummert indikerer analysen at NAV som valgarkitekt kan påvirke sine brukere ved å
gjøre små endringer i de underliggende valgene i sine søknadsportaler. | nb_NO |
