Flypassasjeravgiften: en empirisk analyse av avgiftens effekter på norske innenlandsruter

Abstract

1. juni 2016 ble det innført en flypassasjeravgift på flygninger fra norske lufthavner. Ettersom flytrafikk er en sentral del av transportnettet i Norge, skapte avgiften sterke reaksjoner. Til tross for at avgiften har vært mye omtalt, er dens faktiske effekter i liten grad analysert. I denne utredningen ønsker vi derfor å undersøke hvilke effekter flypassasjeravgiften har hatt på tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser. Analysen fokuserer på 23 direkteruter mellom norske lufthavner. Problemstillingen vi ønsker å besvare er: Hvordan har flypassasjeravgiften påvirket tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser på norske innenlandsruter? For å analysere problemstillingen har vi utformet tre økonometriske modeller. Disse er basert på et datasett der vi følger rutenes utvikling over 10 år. Den første modellen estimerer effekten flypassasjeravgiften har hatt på antall passasjerer. For å isolere effekten av avgiften, har vi inkludert andre variabler som antas å forklare variasjonen i etterspørselen etter flyreiser. Den andre modellen estimerer antall tilgjengelige seter, og legger grunnlaget for å analysere avgiftens effekt på tilbudet av flyreiser. I den tredje modellen estimerer vi kapasitetsutnyttelsen, og denne bidrar til å sikre at resultatene i de to første modellene er pålitelige. For å undersøke hvorvidt avgiftens effekter er avhengig av rutens karakter, deles rutene inn etter størrelse, lengde og konkurransesituasjon. Flypassasjeravgiften synes ikke å ha effekt på etterspørselen etter flyreiser på norske innenlandsruter. Samtidig finner vi at avgiften har ført til en reduksjon i tilgjengelige seter med om lag 3,0%. Reduksjonen i kapasitet har vært signifikant større på store ruter enn små ruter. Resultatene innebærer at avgiften øker kapasitetsutnyttelsen, og vi estimerer økningen til å være 1,3 prosentpoeng. Basert på tilgjengelig datamateriale har vi ikke grunnlag for å konkludere med hva som forårsaker reduksjonen i kapasitet, men noen forhold diskuteres med forsiktighet. Det kan tenkes at etterspørselen etter flyreiser er uelastisk, slik at en avgift på 88 kroner ikke påvirker passasjerenes reisevaner. Det er likevel rimelig å anta at flyselskapene absorberer en del av avgiften, og at passasjerene ikke opplever en prisøkning tilsvarende avgiften. Dette øker kostnadene per passasjer, som resulterer i at flyselskapene reduserer kapasiteten. Selv om avgiften er ment for å øke statens inntekter, kan redusert kapasitet påføre staten utilsiktede kostnader, og redusere andre skatte- og avgiftsinntekter. Dette må tas hensyn til i vurderingen av om avgiften har hatt de ønskede effektene