Flypassasjeravgiften: en empirisk analyse av avgiftens effekter på norske innenlandsruter
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2453146Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4487]
Sammendrag
1. juni 2016 ble det innført en flypassasjeravgift på flygninger fra norske lufthavner.
Ettersom flytrafikk er en sentral del av transportnettet i Norge, skapte avgiften sterke
reaksjoner. Til tross for at avgiften har vært mye omtalt, er dens faktiske effekter i liten grad
analysert. I denne utredningen ønsker vi derfor å undersøke hvilke effekter
flypassasjeravgiften har hatt på tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser. Analysen
fokuserer på 23 direkteruter mellom norske lufthavner. Problemstillingen vi ønsker å besvare
er: Hvordan har flypassasjeravgiften påvirket tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser på
norske innenlandsruter?
For å analysere problemstillingen har vi utformet tre økonometriske modeller. Disse er
basert på et datasett der vi følger rutenes utvikling over 10 år. Den første modellen estimerer
effekten flypassasjeravgiften har hatt på antall passasjerer. For å isolere effekten av avgiften,
har vi inkludert andre variabler som antas å forklare variasjonen i etterspørselen etter
flyreiser. Den andre modellen estimerer antall tilgjengelige seter, og legger grunnlaget for å
analysere avgiftens effekt på tilbudet av flyreiser. I den tredje modellen estimerer vi
kapasitetsutnyttelsen, og denne bidrar til å sikre at resultatene i de to første modellene er
pålitelige. For å undersøke hvorvidt avgiftens effekter er avhengig av rutens karakter, deles
rutene inn etter størrelse, lengde og konkurransesituasjon.
Flypassasjeravgiften synes ikke å ha effekt på etterspørselen etter flyreiser på norske
innenlandsruter. Samtidig finner vi at avgiften har ført til en reduksjon i tilgjengelige seter
med om lag 3,0%. Reduksjonen i kapasitet har vært signifikant større på store ruter enn små
ruter. Resultatene innebærer at avgiften øker kapasitetsutnyttelsen, og vi estimerer økningen
til å være 1,3 prosentpoeng. Basert på tilgjengelig datamateriale har vi ikke grunnlag for å
konkludere med hva som forårsaker reduksjonen i kapasitet, men noen forhold diskuteres
med forsiktighet. Det kan tenkes at etterspørselen etter flyreiser er uelastisk, slik at en avgift
på 88 kroner ikke påvirker passasjerenes reisevaner. Det er likevel rimelig å anta at
flyselskapene absorberer en del av avgiften, og at passasjerene ikke opplever en prisøkning
tilsvarende avgiften. Dette øker kostnadene per passasjer, som resulterer i at flyselskapene
reduserer kapasiteten. Selv om avgiften er ment for å øke statens inntekter, kan redusert
kapasitet påføre staten utilsiktede kostnader, og redusere andre skatte- og avgiftsinntekter.
Dette må tas hensyn til i vurderingen av om avgiften har hatt de ønskede effektene