Gjeldsinformasjonsloven – et egnet tiltak for å begrense gjeldsproblemer blant norske husholdninger? : en kvalitativ analyse av lovens implikasjoner
Abstract
Gjeldsinformasjonsloven er et tiltak som gjennom økt tilgang på informasjon om
enkeltpersoners usikrede gjeld skal bedre kredittvurderingsprosessen og forebygge
gjeldsproblemer blant norske husholdninger. Datatilsynet er, som eneste instans, negativ til
innføringen av loven. De baserer sine motargumenter på at behovet ikke er omfattende nok til
å rettferdiggjøre innføringen. De mener at kredittforetakene vil bruke loven som et middel til
egen vinning, og stiller spørsmålstegn ved om loven vil fungere etter hensikt. Formålet med
oppgaven er derfor å undersøke hvorvidt disse argumentene holder mål når de vurderes opp
mot økonomisk teori. Dette vil gjøres ved å se på hvilke implikasjoner
gjeldsinformasjonsloven vil ha på prising av usikret kreditt, markedsvekst og profitt, samt
gjeldsproblematikken generelt i samfunnet.
I oppgaven benyttes semistrukturerte intervjuer som forskningsmetode. Utvalget består av ti
intervjuobjekter, ni i selve undersøkelsen, samt ett forberedende intervju. Utvalget er fordelt
på fire undergrupper: forbrukermyndigheter, kredittforetak, inkassoselskaper og eksperter.
Samtlige av intervjuobjektene er valgt på bakgrunn av at de representerer ulike interesser og
har forskjellige perspektiver i forhold til gjeldsinformasjonsloven.
Resultatene tyder på at Datatilsynet har rett i sin tankegang på enkelte punkter, og at
innføringen av gjeldsinformasjonsloven vil føre til økt prisdifferensiering og vekst i markedet
for usikrede kreditter. Gjeldsinformasjonsloven vil derimot ikke medføre en økning i antall
gjeldsofre, og lovens velferdseffekter er større enn det Datatilsynet predikerer. Således er
gjeldsinformasjonsloven et godt egnet tiltak for å begrense gjeldsproblemer blant norske
husholdninger.
Vi håper oppgaven vil være interessant lesing og at den vil kunne avdekke temaer til videre
utredning.