Gjeldsinformasjonsloven – et egnet tiltak for å begrense gjeldsproblemer blant norske husholdninger? : en kvalitativ analyse av lovens implikasjoner

Abstract

Gjeldsinformasjonsloven er et tiltak som gjennom økt tilgang på informasjon om enkeltpersoners usikrede gjeld skal bedre kredittvurderingsprosessen og forebygge gjeldsproblemer blant norske husholdninger. Datatilsynet er, som eneste instans, negativ til innføringen av loven. De baserer sine motargumenter på at behovet ikke er omfattende nok til å rettferdiggjøre innføringen. De mener at kredittforetakene vil bruke loven som et middel til egen vinning, og stiller spørsmålstegn ved om loven vil fungere etter hensikt. Formålet med oppgaven er derfor å undersøke hvorvidt disse argumentene holder mål når de vurderes opp mot økonomisk teori. Dette vil gjøres ved å se på hvilke implikasjoner gjeldsinformasjonsloven vil ha på prising av usikret kreditt, markedsvekst og profitt, samt gjeldsproblematikken generelt i samfunnet. I oppgaven benyttes semistrukturerte intervjuer som forskningsmetode. Utvalget består av ti intervjuobjekter, ni i selve undersøkelsen, samt ett forberedende intervju. Utvalget er fordelt på fire undergrupper: forbrukermyndigheter, kredittforetak, inkassoselskaper og eksperter. Samtlige av intervjuobjektene er valgt på bakgrunn av at de representerer ulike interesser og har forskjellige perspektiver i forhold til gjeldsinformasjonsloven. Resultatene tyder på at Datatilsynet har rett i sin tankegang på enkelte punkter, og at innføringen av gjeldsinformasjonsloven vil føre til økt prisdifferensiering og vekst i markedet for usikrede kreditter. Gjeldsinformasjonsloven vil derimot ikke medføre en økning i antall gjeldsofre, og lovens velferdseffekter er større enn det Datatilsynet predikerer. Således er gjeldsinformasjonsloven et godt egnet tiltak for å begrense gjeldsproblemer blant norske husholdninger. Vi håper oppgaven vil være interessant lesing og at den vil kunne avdekke temaer til videre utredning.