• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hva driver risikopåslaget i tremåneders Nibor? : en empirisk analyse av perioden 2007-2016

Pedersen, Lars Håkon; Pettersen, Henrik Sandanger
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (2.438Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2453287
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4656]
Abstract
Formålet med denne masterutredningen er å identifisere hvilke faktorer som har drevet

risikopåslaget i tremåneders interbankrenter i perioden 2007-2016. Vårt hovedfokus er å

identifisere driverne av risikopåslaget i den norske interbankrenten Nibor.

Den norske interbankrenten Nibor er ment å gjenspeile kostnaden for et usikret utlån i norske

kroner til aktive banker i det norske pengemarkedet. I motsetning til mange andre

interbankrenter, er Nibor i praksis en valutaswaprente. Den kan dermed avledes av renten på

tilsvarende lån i amerikanske dollar og differansen mellom rentene implisitt i terminmarkedet

for valuta. Før finanskrisen la Nibor-bankene til grunn USD Libor for sine kvoteringer av

norske interbankrenter. Etter finanskrisen kan det imidlertid vises at Nibor-bankene legger til

grunn en dollar-rente som ligger nærmere den europeiske dollar-renten Kliem. Den norske

interbankrenten Nibor påvirkes derfor både av nasjonale og internasjonale forhold.

Risikopåslaget i Kliem-renten, og den relative likviditetssituasjonen mellom amerikanske

dollar og norske kroner, danner derfor et naturlig utgangspunkt for den empiriske analysen.

For å kunne identifisere drivere av risikopåslaget i tremåneders Nibor benytter vi oss av

tidsserieanalyser. Vi gjennomfører regresjonsanalyser i fem ulike modeller.

Resultatene fra vår empiriske analyse antyder at Kliem-påslaget og OIS-basisen mellom dollar

og kroner, i henhold til teorien, forklarer svært mye av variasjonen i Nibor-påslaget. Videre

finner vi at Nibor-bankene står overfor et ekstrapåslag relativt til europeiske banker. Vi

sammenligner den rene svenske interbankrenten Stibor, med valutaswaprenten Nibor. Her

finner vi som forventet at Stibor i mindre grad kan forklares gjennom en valutaswappet dollarrente.

Videre finner vi at nivået på strukturell likviditet i det norske banksystemet er med på å

drive risikopåslaget i Nibor. Nivået på banksystemets totale likviditet har til sammenligning

ingen effekt etter at Norges Banks nye likviditetssystem ble innført i oktober 2011. I perioden

etter finanskrisen iverksatte ECB og FED tiltak for å øke aktivitetsnivået i økonomien.

Resultatene indikerer at kvantitative lettelser fra ECB har drevet risikopåslaget i Nibor

gjennom et økt påslag i Kliem-renten. Fra 2014 har økt pris på kortsiktig bankfinansiering i

dollar, som en følge av nye reguleringer i amerikanske pengemarkedsfond, resultert i et høyere

Nibor-påslag.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit