Brukernytte ved virkelig verdimåling : en empirisk studie av långivere sin nytte av virkelig verdi-måling i regnskapene til ikke-børsnoterte foretak

Abstract

Virkelig verdi fremstår som den foretrukne målemetoden i internasjonal regnskapsrett fordi den antas å gi mest brukernyttig informasjon for investorer og långivere. Norske regnskap fra flere ikke-børsnoterte foretak er per dags dato basert på den transaksjonsbaserte historisk kost-modellen. Det er imidlertid foreslått en ny norsk regnskapslov, samt at nye norske regnskapsstandarder kan baseres på IFRS for SMEs. Dette vil blant annet innebære økt adgang til virkelig verdi-måling for investeringseiendom, biologiske eiendeler, varige driftsmidler og aksjer i unoterte selskap i regnskapene til ikke-børsnoterte foretak. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke hvordan långiveres nytte av regnskap blir påvirket som følge av økt innslag av virkelig verdi-måling, og benytter Norge som utgangspunkt for å besvare følgende problemstilling; Hvordan vil nytten av regnskap bli påvirket som følge av økt innslag av virkelig verdimåling, for regnskapsbrukere som benytter regnskap i forbindelse med utgivelse av lån til ikke-børsnoterte foretak? IASB sitt konseptuelle rammeverk benyttes som teoretisk rammeverk for oppgaven. For å besvare problemstillingen har vi gjennomført dybdeintervjuer av fem personer som jobber i bedriftsmarkedsavdelingen i ulike banker. Studien finner at långivers nytte av regnskap fra ikke-børsnoterte foretak kan øke når virkelig verdimåling tillates for investeringseiendom og varige driftsmidler. Långiver vil foreta egne beregninger angående slike eiendelers virkelig verdi, men regnskapsmessig virkelig verdi kan likevel være nyttig fordi den kan benyttes i en rimelighetsvurdering av långivers egne estimater. Angående aksjer i unoterte selskap indikerer studiens funn at brukernytten ikke vil øke når disse kan måles til virkelig verdi. Det er ikke grunnlag for å konkludere angående biologiske eiendeler, men studies funn trekker i retning av at virkelig verdi-måling for biologiske eiendeler ikke vil påvirke brukernytten i positiv retning.