Nøytralitet i vannkraftbeskatningen : virker grunnrenteskatten i Norge nøytralt på investeringsbeslutninger?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2453744Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
For å i størst mulig grad oppnå samfunnsøkonomisk optimal ressursallokering, er nøytralitet i
bedriftsbeskatningen en ønskelig egenskap. Grunnrente er en renprofitt som har sitt opphav i
bruk av en begrenset naturressurs som innsatsfaktor i produksjon av goder. Denne
representerer et attraktivt skattegrunnlag, da det er mulig å utforme nøytrale skatter på
bedrifters renprofitt.
Store andeler av dagens produksjonsanlegg i vannkraftsektoren nærmer seg slutten på teknisk
og økonomisk levetid, og sektoren står ovenfor betydelige investeringsbehov. Til tross for stor
enighet innad i myndighetsorganer om at grunnrenteskatten er nøytralt utformet, hevder
kraftbransjeaktører at sektoren er kraftig overbeskattet og at dette hindrer samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer i å bli gjennomført.
Denne utredningen har tatt utgangspunkt i en modell for analyse av skatters nøytralitet ovenfor
investeringsbeslutninger i petroleumssektoren, og tilpasset modellen til de særlige hensyn som
finnes i kraftskatteregimet. Våre undersøkelser viser at grunnrenteskatten samsvarer godt med
teori om nøytral beskatning. Grunnrenteskatten virker å være teoretisk korrekt utformet, og
kan defineres som en nøytral skatt. Beregning av marginale realavkastningskrav viser at en
kraftbransjeaktør opplever kraftskatteregimet som betydelig overbeskattende, mens
myndighetene opplever det som tilnærmet nøytralt. Hovedårsaken til denne forskjellen er ulik
verdsettelse av skattefradragene. Grunnrenteskatten er utformet med grunnlag i teori som
forutsetter at skattefradrag vil anses som en sikker kontantstrøm, og at bransjeaktører vil
benytte delkontantstrømsdiskontering. I realiteten rapporterer kraftinvestorer og –selskaper at
de benytter standard nettonåverdimetode, og behandler skattefradrag som en risikoutsatt
kontantstrøm. Det er kraftbransjeaktørene som tar investeringsbeslutningene. En konsekvens
av for lav verdsettelse av skattefradragene fra investors side, og manglende hensyn til faktisk
investoradferd fra myndighetenes side, kan være at samfunnsøkonomisk marginale og
inframarginale vannkraftinvesteringer utsettes eller skrinlegges. Dette vil være svært uheldig,
sett i lys av vannkraftinvesteringenes tidssensitive natur.